1 Kongebok 20:17
Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»
De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
The young men of the provincial leaders went out first, and Ben-Hadad sent scouts who reported to him, 'Men have come out from Samaria.'
De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
Og Landsfyrsternes Drenge droge først ud; og Benhadad sendte hen, og de gave ham tilkjende og sagde: Der drage Mænd ud af Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene blant provinsens fyrster gikk først ut, og Ben-Hadad sendte speidere, og de rapporterte til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
Først gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut; og da Ben-Hadad ble informert om det, sa de til ham: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
And the yonge men of the rulers of the londe wente forth first. Benadab sent forth, & they brought him worde, & sayde: There come men out of Samaria.
So the seruants of the princes of the prouinces went out first: and Ben-hadad sent out, & they shewed him, saying, There are men come out of Samaria.
And the seruauntes of the gouernours of the shyres went out first, and Benhadad sent out, & they shewed him, saying: There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the heads of the provinces go out at the first, and Ben-Hadad sendeth, and they declare to him, saying, `Men have come out of Samaria.'
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the servants of the chiefs who were over the divisions of the land went forward first; and when Ben-hadad sent out, they gave him the news, saying, Men have come out from Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, "Men are coming out from Samaria."
The servants of the district governors led the march. When Ben Hadad sent messengers, they reported back to him,“Men are marching out of Samaria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og han sa: Enten de er kommet ut for fred, ta dem levende; eller de er kommet ut for krig, ta dem levende.
19Så kom de unge mennene fra prinsene av provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20Og de drepte hver sin mann; syrierne flyktet, og Israel forfulgte dem: Benhadad, kongen av Syria, flyktet på hest med rytterne.
21Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
22Og profeten kom til kongen av Israel og sa til ham: Gå, styrk deg, og vær oppmerksom på hva du gjør; for ved årets begynnelse vil kongen av Syria komme opp mot deg.
23Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.
24Og gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra sitt sted, og sett kapteiner i deres rom:
25Og telle en hær til deg, som hæren du har tapt, hest for hest, og vogn for vogn: og vi vil kjempe mot dem på sletten, og vi skal være sterkere enn dem. Og han hørte på deres stemme og gjorde slik.
26Og det skjedde ved årets begynnelse at Benhadad telte syrierne og drog opp til Aphek for å kjempe mot Israel.
27Og Israels barn ble talt og var alle til stede, og drog mot dem: de leir seg for dem som to små flokker med får; men syrierne fylte hele landet.
28Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
9Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
10Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.
11Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.
12Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
13Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
14Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.
15Så telte han de unge mennene fra prinsene av provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem telte han hele folket, ja, alle barn av Israel, som var syv tusen.
16Og de gikk ut ved middagstid. Men Benhadad drakk seg beruset i pavillonene, han og de tretti og to kongene som hjalp ham.
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.
2Og han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen, og sa til ham: Slik sier Benhadad,
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer også og dine barn, ja, de vakreste, er mine.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og der falt en mur over tjue og sju tusen av de mennene som var blitt igjen.
31Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
32Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.
34Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
5Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
6Så vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen rundt denne tiden, og de skal søke gjennom huset ditt og husene til dine tjenere; alt som er behagelig for deg skal de ta med seg.
23Og han forberedte mye mat for dem; og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom ikke syrerne mer inn i Israels land.
24Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
10Så de kom og ropte til portneren i byen; og de fortalte ham, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ikke en menneskestemme, men hester og esler bundet, og teltene sto som de var.
11Og han ropte til portnerne; og de fortalte det til kongens hus som var innenfor.
12Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
20Så hørte Benhadad kong Asa, og sendte hærførerene som han hadde mot byene i Israel, og slo Ijon, Dan, Abelbethmaachah, og hele Kinneroth, med hele landet til Naftali.
7Og Elisha kom til Damaskus; og Benhadad, kongen av Syria, var syk; og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
5Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der.
6For Herren hadde fått syrerne til å høre lyden av vogner og hester, ja, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, kongen av Israel har hyrt hetittenes og egypternes konger mot oss.
2Så tok Asa ut sølv og gull fra skattene i tempelet og fra kongens hus, og sendte til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
16Og da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de budbringere og hentet syrerne som var på den andre siden av elven: Shophach, hærføreren av Hadarezer, gikk foran dem.
4Og Benhadad hørte på kong Asa og sendte sine hærledere mot byene i Israel; de angrep Ijon, Dan, Abelmaim, og alle lagerbyene i Naftali.
36Og det ble proklamert i leiren ved solnedgang: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land."
30Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
18Da tok Asa alt sølvet og guldet som var igjen i skattene til Herrens hus, og skattene i kongens hus, og overleverte dem til sine tjenere; og kong Asa sendte dem til Benhadad, sønn av Tabrimon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
31Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
4Men jeg vil sende ild inn i Hazaels hus, som skal fortære palassene til Benhadad.
2Da kom noen og sa til Josjafat: «En stor mengde kommer mot deg fra den andre siden av havet, fra Syria; og se, de er i Hazason-Tamar, som er En-Gedi.»
20Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
27Og jeg vil tenne en ild i muren av Damaskus, og den skal fortære palassene til Benhadad.