1 Samuelsbok 21:8
David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.
Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
Den dagen var det en av Sauls tjenere til stede foran Herren. Hans navn var Doeg, en edomitt, leder av Sauls hyrder.
Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.
David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
Now one of Saul’s servants was there that day, detained before the Lord; he was Doeg the Edomite, Saul’s chief shepherd.
En av Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg, edomitten, overhyrden til Saul.
Og David sagde til Achimelech: Er og ikke her under din Haand et Spyd eller Sværd? thi jeg tog end ikke mit Sværd og mine Vaaben med mig, eftersom Kongens Ord var hastigt.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thine hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg har ikke tatt med meg mitt sverd eller annet, fordi kongens oppdrag hastet.
And David said to Ahimelech, Is there not here on hand a spear or sword? For I have not brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
David sa til Ahimelek: «Har du ikke her et spyd eller et sverd, for jeg tok verken sverd eller våpen med meg, for kongens oppdrag var hastende.»
Og David sa til Akimelek: Har du ikke noen spyd eller sverd jeg kan få? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens befaling krevde hast.
David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
And Dauid sayde vnto Ahimelech: Is there not a speare or a swerde here vnder thine hande? I haue not taken my swerde and weapens with me: for the kynges matter requyred haist.
And Dauid said vnto Ahimelech, Is there not here vnder thine hand a speare or a sworde? for I haue neither brought my sworde nor mine harnesse with me, because the Kings businesse required haste.
And Dauid sayd vnto Ahimelech: Is not here vnder thyne hand either speare or sworde? for I haue neither brought my sword nor my harnesse with me, because the kinges busines required haste.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thine hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
David said to Ahimelech, Isn't there here under your hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David saith to Ahimelech, `And is there not here under thy hand spear or sword? for neither my sword nor my vessels have I taken in my hand, for the matter of the king was urgent.'
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thy hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thy hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David said to Ahimelech, Have you no sword or spear with you here? for I have come without my sword and other arms, because the king's business had to be done quickly.
David said to Ahimelech, "Isn't there here under your hand spear or sword? For I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste."
David said to Ahimelech,“Is there no sword or spear here at your disposal? I don’t have my own sword or equipment in hand due to the urgency of the king’s instructions.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
1Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
2David svarte Ahimelech: «Kongen har gitt meg en hastende oppgave, og han sa til meg: La ingen vite hva jeg sender deg med eller hva jeg har sagt til deg; jeg har sendt mine tjenere til et bestemt sted.»
3Hva har du for hånden? Gi meg fem brød eller noe annet du har.
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
39Og David festet sitt sverd om rustningen, men han prøvde å gå; for han hadde ikke prøvd dette. Og David sa til Saul: 'Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det.' Og David tok det av.
40Han tok staven sin i hånden, valgte fem glatte steiner fra bekken, og la dem i en hirtsekk han hadde; slyngen var i hånden hans, og han gikk mot filisten.
41Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
8Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?
9Da svarte Doeg, edomitten som var satt over Sauls tjenere, og sa: 'Jeg så sønnen til Jesse komme til Nob, til Ahimelek, sønnen til Ahitub.'
10Og han spurte Herren på hans vegne, og ga ham mat, og ga ham sverdet til Goliat filisteren.
11Så sendte kongen bud etter presten Ahimelek, sønnen til Ahitub, og hele familien hans, prestene som var i Nob; de kom alle til kongen.
50Slik seiret David over filisteren med en slynge og en stein, han traff filisteren og drepte ham; men det var ingen sverd i Davids hånd.
7Og David sa til Abiathar, presten, Ahimelek sin sønn: "Jeg ber deg, bring meg efoden hit." Og Abiathar brakte efoden til David.
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
14Da svarte Ahimelek kongen, og sa: 'Og hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er svigersønn til kongen, og alltid gjør dine befalinger, og er ærverdig i ditt hus?'
15Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
28Eliab, hans eldste bror, hørte hva han sa til mennene, og ble sint på David. Han sa: 'Hvorfor kom du hit? Hvem passer sauene dine? Jeg vet at du er stolt og har dårlige intensjoner; du er bare her for å se på striden.'
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.
6Da svarte David og sa til Ahimelek, hittitten, og til Abishai, sønn av Zeruiah, bror til Joab, Hvem vil gå ned med meg til Sauls leir? Og Abishai sa: Jeg vil gå med deg.
11Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
8Da sa Abishai til David: Herren har gitt din fiende i dine hender i dag; la meg derfor drepe ham med spydet med én gang, så vil jeg ikke drepe ham en gang til.
45Da sa David til filisteren: 'Du kommer til meg med sverd, og med spyd, og med skjold: men jeg kommer til deg i navnet til Herren over hærer, Israels Guds, som du har utfordret.'
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
15Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
9Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
37David fortsatte: 'Herren som frelste meg fra løvens klør, og fra bjørnens klør, vil også frigjøre meg fra hendene på denne filisteren.' Og Saul sa til David: 'Drag av sted, og Herren være med deg.'
54Og David tok hodet til filisteren og bragte det til Jerusalem; men han la rustningen sin i sitt telt.
10Og til kapteinene over hundre ga presten kong Davids spyd og skjold, som var i Herrens tempel.
32Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
20Og David stod opp tidlig om morgenen, lot sauene være hos en vokter, og gikk av sted som Jesse hadde befalt; han kom til leiren da hæren var i ferd med å dra ut til kampen.
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
9Dessuten leverte Jehojada presten spyd og skjold som hadde tilhørt kong David, til hærførerene.
19Ingen smeder fantes i hele Israels land; for filisterne sa: Lest hebreerne lager seg sverd eller spyd.
30Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.