1 Samuelsbok 5:12
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med bylder, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
De som ikke døde, ble også rammet av byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
The men who did not die were afflicted with tumors, and the outcry of the city went up to heaven.
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de Mennesker, som ikke døde, bleve slagne paa hemmelige Steder; og Skriget af Staden gik op til Himmelen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
And the men who did not die were struck with tumors, and the cry of the city went up to heaven.
De menn som ikke døde, ble slått med svulster; og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
And the people that dyed not, were smytten in secrete places, so that the noyse of the cite wete vp vnto heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerods: and the cry of the citie went vp to heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerodes: And the crye of the citie went vp to heauen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
and the men who have not died have been smitten with emerods, and the cry of the city goeth up into the heavens.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And those men who were not overtaken by death were cruelly diseased: and the cry of the town went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
The people who did not die were struck with sores; the city’s cry for help went all the way up to heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Derfor trår hverken Dagons prester eller noen som går inn i Dagons hus, over dørstokken i Asdod til denne dag.
6Men Herrens hånd hvilte tungt over innbyggerne i Asdod, og han ødela dem, og slo dem med svulster, både i Asdod og de omkringliggende områdene.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: «Herrens ark kan ikke bli hos oss; for hans hånd hviler tungt over oss og over Dagon, vår gud.»
8Derfor sendte de bud og samlet alle filistrenes ledere, og sa: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark, Israels Gud?» De svarte: «La Herrens ark, Israels Gud, bli fraktet til Gat.» Så førte de Herrens ark, Israels Gud, dit.
9Og det skjedde, at etter at de hadde fraktet den, var Herrens hånd mot byen med stor ødeleggelse; han slo mennene i byen, både små og store, og de fikk svulster.
10Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene ut og sa: «De har brakt Herrens ark, Israels Gud, til oss for å ødelegge oss og vårt folk.»
11Så sendte de bud og samlet alle filistrenes ledere, og sa: «Send bort Herrens ark, Israels Gud, og la den gå tilbake til sitt eget sted, så den ikke ødelegger oss og vårt folk; for det var en dødelig ødeleggelse over hele byen; Guds hånd hviler tungt der.»
9Og se, hvis den går opp langs sin egen kyst til Bet-Sjemesj, da har han gjort oss denne store uretten; men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var bare en tilfeldighet.
10Og mennene gjorde slik; de tok to melkekuer, bandt dem til vognen, og holdt kalvene hjemme.
11De la Herrens ark på vognen, sammen med kisten som inneholdt de gyldne musene og figurene av byllene.
12Og kuene tok den rette veien mot Bet-Sjemesj, og gikk langs veien og mugget mens de gikk, og svingte ikke til høyre eller venstre; og filistrenes herrer fulgte etter dem til grensen av Bet-Sjemesj.
13De fra Bet-Sjemesj høstet hvete i dalen; de løftet blikket og så arken, og ble glade over å se den.
1Og Herrens ark var i filistrenes område i syv måneder.
2Og filistrene kalte på prestene og seerne og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi kan sende den tilbake til stedet vårt.
3De sa: Hvis dere sender bort Israels Guds ark, så send den ikke tilbake uten noe; men gi ham et offer for feil: så skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke er blitt tatt bort fra dere.
4Da sa de: Hva skal offeret være som vi sender tilbake til ham? De svarte: Fem gyldne figurer av byllene og fem gyldne mus, i samsvar med antallet av filistrenes herrer; for en plage rammet dere alle, inkludert deres herrer.
5Derfor skal dere lage representasjoner av byllene og bilder av musene som herjer i landet; dere skal gi ære til Israels Gud: kanskje vil han lindre sin hånd mot dere, deres guder og deres land.
16Og da de fem herrene av filistrene hadde sett det, dro de tilbake til Ekron samme dag.
17Disse er de gyldne figurene som filistrene sendte tilbake som offer til Herren: for Ashdod én, for Gaza én, for Askelon én, for Gat én, for Ekron én.
18Og de gyldne musene, i samsvar med antallet av byene til filistrene som tilhørte de fem herrene, både av befestede byer og landsbyer, helt til den store steinen i Abel, der de satte ned Herrens ark; stenen står der den dag i dag i marken til Joshua, bet-sjemiten.
19Og han slo mennene fra Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark; han slo av folket femti tusen og tre og seksti menn; og folket sørget, fordi Herren hadde straffet mange av dem hardt.
20Og mennene fra Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå foran denne hellige Herren Gud? Og hvem skal han gå bort fra oss?
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente pakten med Herren fra Shilo til oss, så den kan redde oss fra våre fienders hender når den kommer.
17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort blodbad blant folket; dine to sønner, Hophni og Phinehas, er døde, og pakten med Gud er tatt.
18Og da han nevnte pakten med Gud, falt Eli bakover fra stolen ved porten, nakken hans brakk, og han døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Svigerdatteren hans, Phinehas' kone, var gravid og nær ved å føde; da hun hørte nyheten om at pakten med Gud var tatt, og at svigefaren og mannen hennes var døde, fikk hun sammentrekninger og fødte.
10Og filisterne kjempet, og Israel ble slått; alle flyktet til sine telt. Det var et stort blodbad, for tretti tusen fotfolk fra Israel falt.
11Og pakten med Gud ble tatt; og de to sønnene til Eli, Hophni og Phinehas, ble drept.
12Og det kom en mann fra Benjamins stamme ut av hæren og kom til Shilo samme dag med klærne sine revet i stykker og jord på hodet.
13Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
5Og da pakten med Herren kom inn i leiren, ropte hele Israel med et stort rop, så jorden rungte.
6Og da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De forstod at pakten med Herren hadde kommet inn i leiren.
7Filisterne ble redde, for de sa: Gud har kommet inn i leiren. Og de sa: Ve oss! For det har ikke vært slik før.
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige gudene? Det er disse gudene som har slått egypterne med alle plager i ørkenen.
1Filistrene tok Guds ark og førte den fra Ebenezer til Asdod.
2Da filistrene tok Guds ark, brakte de den inn i tempelet til Dagon og satte den ved Dagon.
3Da innbyggerne i Asdod sto opp neste morgen, behold, Dagon lå ansiktet ned mot jorden foran Herrens ark. De tok Dagon og satte ham på plass igjen.
52Og mennene i Israel og Juda stod opp, ropte, og forfulgte filisterne, helt til de nådde dalen og portene til Ekron. De som var såret blant filisterne falt ned på veien til Shaaraim, helt til Gath, og til Ekron.
12Menn stønner fra byen, og sjelen til de sårede roper; Gud anklager dem ikke.
23Og straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble spist av mark, og døde.
10Og Herrens vrede ble tent mot Uzza, og Han slo ham fordi han strakte ut hånden mot arken; og der døde han foran Gud.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenstunden av til tiden som var fastsatt; og det døde av folket fra Dan til Beersheba syttitusen menn.
34Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: 'Lest jorden også skal svelge oss opp.'
33Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
9Og de som døde i plagen, var 24 000.
13Og filistrene spredte seg på nytt i dalen.
22Og filisterne kom igjen opp og spredte seg i Refaim-dalen.