1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;

2 og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår samarbeidspartner i Kristi evangelium, for å styrke og trøste dere angående troen deres:

3 Slik at ingen av dere skulle rystes av disse lidelsene; for dere vet selv at vi er bestemt til dette.

4 For virkelig, da vi var sammen med dere, ga vi dere en tidlig advarsel om at vi måtte møte trengsel;

5 Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å høre om troen deres, for å hindre fristeren fra å ha fristet dere, og vårt arbeid skulle ikke bli forgjeves.

6 Men nå, da Timoteus kom fra dere til oss og bragte oss gode nyheter om troen og kjærligheten deres, og at dere alltid husker oss godt og ivrig ønsker å se oss, slik som vi også ønsker å se dere,

7 Derfor, brødre, ble vi trøstet av deres tro i all vår trengsel og nød:

8 For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.

9 For hvordan kan vi takke Gud for dere, for all gleden vi har over dere foran vår Gud;

10 Vi ber intenst natt og dag for å se ansiktet deres og for å hjelpe dere med det som mangler i troen deres.

11 Og nå må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede oss på veien til dere.

12 Og Herren skal få dere til å vokse i kjærlighet til hverandre og til alle mennesker, som vi gjør for dere:

13 Til slutt må han styrke hjertene deres til å være ulastelige i hellighet for Gud, vår Far, når vår Herre Jesus Kristus kommer med alle sine hellige.