2 Samuelsbok 17:19

Norsk King James

Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 1:19 : 19 Og jordmødrene sa til Farao: Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinner; for de er sterke, og de føder før jordmødrene rekker frem til dem.
  • Jos 2:4-9 : 4 Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra. 5 Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem. 6 Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe. 7 Og mennene forfulgte dem veien til Jordan, til der hvor man kan krysse. Og så snart de som forfulgte dem hadde gått ut, stengte de porten. 8 Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket. 9 Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet for dere, da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som dere helt utryddet. 11 Og da vi hørte disse tingene, smeltet hjertene våre; det var ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden under. 12 Nå ber jeg dere, sverge til meg ved Herren, siden jeg har vist dere vennlighet, at dere også vil vise meg mildhet. 13 Og at dere vil redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og berge livene våre fra døden. 14 Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig. 15 Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren. 16 Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei. 17 Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge. 18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde en rød tråd i vinduet som du lot oss ned gjennom; og du skal bringe din far, din mor, og dine brødre, og hele din fars hus til deg. 19 Og det skal bli slik, at den som går ut gjennom døren fra huset ditt til gaten, han er ansvarlig for seg selv, og vi vil være uskyldige; og den som er med deg i huset, hans blod skal være over vårt hode, hvis noen rører ved ham. 20 Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig. 21 Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet. 22 Og de gikk og oppholdt seg der i tre dager, til forfølgerne hadde returnert; og forfølgerne søkte dem gjennom hele veien, men fant dem ikke. 23 Så de to mennene vendte tilbake, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som skjedde med dem. 24 Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har overgitt oss hele landet; for alle innbyggerne i landet er redde for oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.

    18Imidlertid så en ung mann dem, og fortalte Absalom; men de to av dem dro raskt av sted, og kom til et hus hos en mann i Bahurim, som hadde en brønn i sin forgård; dit gikk de ned.

  • 81%

    20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

    21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.

  • Jos 2:4-8
    5 vers
    73%

    4Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.

    5Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.

    6Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe.

    7Og mennene forfulgte dem veien til Jordan, til der hvor man kan krysse. Og så snart de som forfulgte dem hadde gått ut, stengte de porten.

    8Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket.

  • 9Se, han er skjult nå i en grotte eller et annet sted; og det vil skje når noen blant dem blir overvunnet tidlig, at den som hører det vil si: Det er et slakt blant folket som følger Absalom.

  • 71%

    14Og hun la seg ned ved føttene hans til morgen; og hun sto opp før noen kunne kjenne den ene fra den andre. Og han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn til treskeplassen."

    15Og han sa også: "Ta sløret som du har på deg, og hold det. Og når hun holdt det, målte han seks mål bygg, og la det på henne; og hun gikk inn i byen."

  • 71%

    17Og de tok Absalom og kastet ham i en dyp grav i skogen, og la en stor haug med steiner over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

    18Nå hadde Absalom i sitt liv reist et minnesmerke for seg selv, som står i kongedalen; for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å holde mitt navn i minne,' og han kalte minnesmerket etter sitt eget navn; og det kalles den dag i dag Absaloms sted.

  • 70%

    14Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.

    15Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.

    16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.

  • 70%

    2Og han så, og se, det var en brønn i marken, og der lå det tre flokker med sauer ved den; for de vannet sauene fra den brønnen, og en stor stein var lagt på brønnens åpning.

    3Og dit var alle flokkene samlet; de rullet steinen vekk fra brønnens åpning, vannet sauene, og la steinen tilbake på brønnens åpning.

  • 18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."

  • 29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."

  • 16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.

  • 65For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.

  • 68%

    2Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."

    3Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.

  • 68%

    18Og Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke." Og da han var kommet inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe.

    19Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til.

    20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."

  • 19Hun reiste seg, gikk bort, la fra seg sløret og tok på seg enkle klær.

  • 7Og når Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ned i enden av kornhaugen; og hun kom stille, avdekket føttene hans, og la seg ned.

  • 22Så de bredde et telt for Absalom på taket av huset; og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for alles øyne.

  • 3Og folket snek seg den dagen stille tilbake inn i byen, akkurat som folk som skammer seg når de trekker seg tilbake fra kamp.

  • 20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.

  • 26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.

  • 24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.

  • 16Og hun la kappelen hans ved seg, inntil hennes herre kom hjem.

  • Rut 3:3-4
    2 vers
    67%

    3Vask deg derfor, og smør deg med olje, og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen; men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket.

    4Når han legger seg ned, skal du merke hvor han ligger; så skal du gå bort, avdekke føttene hans, og legge deg ned; han vil fortelle deg hva du skal gjøre.

  • 20Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.

  • 15For alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, hadde filisterne stoppet, og fylt dem med jord.

  • 39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

  • 16Den som skjuler en kvinne, skjuler vinden; og salven fra hans hånd avslører seg selv.

  • 15Da Juda så henne, trodde han hun var en hore; fordi hun hadde dekket ansiktet sitt.

  • 34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.

  • 30Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.

  • 11Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.

  • 13Videre, hvis han har søkt tilflukt i en by, skal hele Israel ta med rep til byen, og vi vil dra den inn i elven, til ikke en eneste stein er igjen.

  • 8Og han avdekket beskyttelsen for Juda, og du så rustningen den dagen.

  • 21Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.

  • 4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.