2 Samuelsbok 17:19
Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.
Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
The man's wife took a covering, spread it over the opening of the well, and scattered grain on top of it so that nothing was noticeable.
Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
Og Qvinden tog og bredte et Klæde over Hullet af Brønden og strøede Gryn derpaa, og Sagen blev ikke vitterlig.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok og bredde et teppe over brønnens åpning, og strødde knust korn på det; og ingen visste om det.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn on it; and the thing was not known.
Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
Og en kvinne la et teppe over hullet, og strødde knust korn over det, så ingen visste noe.
And the woman toke and spred a couerynge ouer the welles mouth, & strowed firmentye corne theron, that it was not perceaued.
And the wife tooke and spred a couering ouer the welles mouth, and spred ground corne thereon, that the thing should not be knowen.
And the wyfe toke and spread a couerlet ouer the welles mouth, & spread ground corne theron: and the thing was not spied.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
and the woman taketh and spreadeth the covering over the face of the well, and spreadeth on it the ground corn, and the thing hath not been known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And a woman put a cover over the hole, and put crushed grain on top of it, and no one had any knowledge of it.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and spread out bruised grain on it; and nothing was known.
His wife then took the covering and spread it over the top of the well and scattered some grain over it. No one was aware of what she had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.
18Imidlertid så en ung mann dem, og fortalte Absalom; men de to av dem dro raskt av sted, og kom til et hus hos en mann i Bahurim, som hadde en brønn i sin forgård; dit gikk de ned.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
4Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.
5Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
6Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe.
7Og mennene forfulgte dem veien til Jordan, til der hvor man kan krysse. Og så snart de som forfulgte dem hadde gått ut, stengte de porten.
8Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket.
9Se, han er skjult nå i en grotte eller et annet sted; og det vil skje når noen blant dem blir overvunnet tidlig, at den som hører det vil si: Det er et slakt blant folket som følger Absalom.
14Og hun la seg ned ved føttene hans til morgen; og hun sto opp før noen kunne kjenne den ene fra den andre. Og han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn til treskeplassen."
15Og han sa også: "Ta sløret som du har på deg, og hold det. Og når hun holdt det, målte han seks mål bygg, og la det på henne; og hun gikk inn i byen."
17Og de tok Absalom og kastet ham i en dyp grav i skogen, og la en stor haug med steiner over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Nå hadde Absalom i sitt liv reist et minnesmerke for seg selv, som står i kongedalen; for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å holde mitt navn i minne,' og han kalte minnesmerket etter sitt eget navn; og det kalles den dag i dag Absaloms sted.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
15Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
2Og han så, og se, det var en brønn i marken, og der lå det tre flokker med sauer ved den; for de vannet sauene fra den brønnen, og en stor stein var lagt på brønnens åpning.
3Og dit var alle flokkene samlet; de rullet steinen vekk fra brønnens åpning, vannet sauene, og la steinen tilbake på brønnens åpning.
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."
16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
65For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
2Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
3Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.
18Og Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke." Og da han var kommet inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe.
19Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
19Hun reiste seg, gikk bort, la fra seg sløret og tok på seg enkle klær.
7Og når Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ned i enden av kornhaugen; og hun kom stille, avdekket føttene hans, og la seg ned.
22Så de bredde et telt for Absalom på taket av huset; og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for alles øyne.
3Og folket snek seg den dagen stille tilbake inn i byen, akkurat som folk som skammer seg når de trekker seg tilbake fra kamp.
20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
16Og hun la kappelen hans ved seg, inntil hennes herre kom hjem.
3Vask deg derfor, og smør deg med olje, og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen; men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket.
4Når han legger seg ned, skal du merke hvor han ligger; så skal du gå bort, avdekke føttene hans, og legge deg ned; han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
20Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.
15For alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, hadde filisterne stoppet, og fylt dem med jord.
39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.
16Den som skjuler en kvinne, skjuler vinden; og salven fra hans hånd avslører seg selv.
15Da Juda så henne, trodde han hun var en hore; fordi hun hadde dekket ansiktet sitt.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
30Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
11Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
13Videre, hvis han har søkt tilflukt i en by, skal hele Israel ta med rep til byen, og vi vil dra den inn i elven, til ikke en eneste stein er igjen.
8Og han avdekket beskyttelsen for Juda, og du så rustningen den dagen.
21Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.