Apostlenes gjerninger 4:14

Norsk King James

Og da de så mannen som var helbredet, stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:8-9 : 8 Og han sprang opp, sto på beina, gikk inn med dem i tempelet, gikk, hoppet og priste Gud. 9 Og hele folket så ham gå og prise Gud. 10 Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham. 11 Og mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg til dem i Salomos søylehall, med stor undring. 12 Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
  • Apg 4:10 : 10 Dere må vite, og hele Israels folk, at det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, at denne mannen står her foran dere helbredet.
  • Apg 4:16 : 16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.
  • Apg 4:21 : 21 Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.
  • Apg 19:36 : 36 Når disse tingene derfor ikke kan bli imøtegått, bør dere være stille og ikke gjøre noe overilte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Da de så motet til Peter og Johannes, og forsto at de var umyndige og enkle mennesker, undret de seg; og de erkjente at de hadde vært med Jesus.

  • 82%

    15Men da de hadde beordret dem å gå ut av rådsmøtet, diskuterte de seg imellom,

    16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.

    17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt advare dem om ikke å snakke mer i dette navnet."

    18Og de kalte dem inn og befalte dem at de ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er riktig i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, kan dere dømme."

    20For vi kan ikke annet enn tale om de ting vi har sett og hørt.

    21Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.

    22For mannen var over førti år gammel, som dette helbredelsesmirakelet var blitt gjort for.

    23Og da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og rapporterte alt det som de øverste prestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 79%

    7Og da de hadde satt dem i midten, spurte de: "Med hvilken makt, eller i hvilket navn har dere gjort dette?"

    8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,

    9Hvis vi i dag blir utspurt om den gode gjerningen som ble gjort mot den lamme mannen, hvordan han ble helbredet,

    10Dere må vite, og hele Israels folk, at det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, at denne mannen står her foran dere helbredet.

  • 77%

    8Og han sprang opp, sto på beina, gikk inn med dem i tempelet, gikk, hoppet og priste Gud.

    9Og hele folket så ham gå og prise Gud.

    10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.

    11Og mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg til dem i Salomos søylehall, med stor undring.

    12Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?

  • 4Og han tok ham, helbredet ham og lot ham gå.

  • 14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:

  • 10Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.

  • 73%

    3Så de oppholdt seg lenge og talte fryktløst i Herren, som ga sitt vitnesbyrd om sitt nådes ord, og lot tegn og underverk skje ved deres hender.

    4Men folket i byen var delt; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.

  • 73%

    12Og ved apostlenes hender ble det utført mange tegn og under blant folket; og de var alle forenet i Salomos søylehall.

    13Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.

  • 27Og da de hadde ført dem, satte de dem foran rådet: og overpresten spurte dem,

  • 16Og hans navn, ved troen på hans navn, har gjort denne mannen sterk, som dere ser og kjenner; ja, troen som er fra ham, har gitt ham denne gode helsen i nærvær av dere alle.

  • 46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da svarte Peter,

  • 72%

    9Han hørte Paulus tale; han så på ham og innså at han hadde tro til å bli helbredet.

    10sa han med høy stemme: Stå opp på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.

  • 40Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

  • 26Og de kunne ikke gripe ham på hans ord foran folket; de undret seg over svaret hans og var stille.

  • 12Da spurte de ham: Hvem er mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?

  • 33Hvis ikke denne mannen var fra Gud, kunne han ikke gjort noe.

  • 12Og de opprørte folket, de eldste og skriftlærde, og angrep ham og grep ham og førte ham til rådet.

  • 7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.

  • 6Og de kunne ikke svare ham på det.

  • 7Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?

  • 34Da reiste en opp i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, som hadde rykte blant hele folket, og befalte å føre apostlene ut en liten stund;

  • 4Og Peter så på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.

  • 31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.

  • 12De ble alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?

  • 4Og da de kom til Jerusalem, ble de godt mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt som Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 36De som så det, fortalte dem hvordan han som var besatt av djevler, var blitt helbredet.

  • 8Men da folket så det, beundret de seg, og glorifiserte Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.

  • 33Og med stor kraft vitnet apostlene om oppstandelsen til Herren Jesus; og stor nåde var over dem alle.

  • 12Og straks sto han opp, tok sengen sin og gikk ut for å vise seg for dem alle; så de ble alle forundret, og priste Gud og sa: «Vi har aldri sett slikt.»

  • 20Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,

  • 1Og da de talte til folket, kom prestene, tempelets kaptein og saddukeerne bort til dem,