1 I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.

2 Jødene samlet seg i sine byer over hele provinsene til kong Ahasuerus for å handle mot dem som ville skade dem; og ingen kunne motstå dem; for frykten for dem falt over alle folkeslag.

3 Og alle lederne i provinsene, stattholderne, deputerte og kongens utsendinger hjalp jødene; fordi frykten for Mordekai påvirket dem.

4 For Mordekai var høyt ansett i kongens hus, og hans rykte spredte seg gjennom alle provinsene; for denne Mordekai ble stadig mer innflytelsesrik.

5 Slik seiret jødene over alle fiendene sine med sverd, drap og ødeleggelse, og de gjorde som de selv ville med dem som hatet dem.

6 Og i kongens palass i Susan drepte jødene fem hundre menn.

7 Og Parshandatha, og Dalphon, og Aspatha,

8 Og Poratha, og Adalia, og Aridatha,

9 Og Parmashta, og Arisai, og Aridai, og Vajezatha,

10 De drepte de ti sønnene til Haman, sønnen av Hammedatha, jødenes fiende; men de tok ikke noe av byttet.

11 På den dagen ble antallet av dem som ble drept i kongens palass i Susan rapportert til kongen.

12 Og kongen sa til dronning Ester: 'Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i kongens palass, og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn? Det skal bli innvilget; eller hva er din videre forespørsel? Det skal gjøres.'

13 Så sa Ester: 'Hvis kongen ønsker det, la jødene i Susan få lov til å handle også i morgen, etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt opp.'

14 Og kongen befalte at det skulle gjøres; og dekretet ble gitt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.

15 For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.

16 Men de andre jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for livene sine, fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen av motstanderne; men de rørte ikke ved byttet.

17 På den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen hvilte de, og gjorde den til en festdag og glede.

18 Men jødene i Susan samlet seg på den trettende og den fjortende dagen; og den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en festdag og glede.

19 Derfor satte jødene i landsbyene som bodde i de ubeefede byene den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag og en dag for glede, og til å sende porsjoner til hverandre.

20 Og Mordekai skrev dette, og sendte brev til alle jødene i alle provinsene til kong Ahasuerus, både nært og fjernt,

21 For å stadfeste dette blant dem, at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,

22 Som dagene da jødene fikk hvile fra fiendene sine, og måneden som ble forvandlet fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til fest- og glededager, å sende gaver til hverandre, og gaver til de fattige.

23 Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;

24 Fordi Haman, sønnen av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å utrydde jødene, og hadde kastet Pur, altså lodd, for å utslette dem og ødelegge dem;

25 Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.

26 Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,

27 Så bekreftet jødene og forpliktet seg, for seg selv og sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, ikke å svikte, at de ville holde disse to dagene i henhold til deres skrifter, og til deres fastsatte tid hvert år;

28 Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.

29 Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og for jøden Mordekai, med myndighet, for å bekrefte dette andre Purim-brevet.

30 Og han sendte brevene til alle jødene i de hundre og tjue-sju provinsene i kongeriket Ahasuerus med meldinger om fred og sannhet,

31 For å bekrefte disse Purim-dagene i deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og klagene sine.

32 Og dekretet til Ester bekreftet disse Purim-sakene; og det ble skrevet i boken.