1 Og Herren sa til Moses: Hugg ut for deg selv to stentavler, lik de første; og jeg vil skrive på disse tavlene de ordene som var på de første tavlene, som du brakk.
2 Og vær klar om morgenen, og kom tidlig opp til Sinai-fjellet, og vis deg der for meg på toppen av fjellet.
3 Og ingen skal komme opp med deg, og ingen skal bli sett over hele fjellet; og la ikke buskapen eller hjorden beite foran fjellet.
4 Og han hogg to stentavler lik de første; og Moses stod tidlig opp om morgenen og gikk opp på Sinai-fjellet, som Herren befalte ham, og tok de to stentavlene i hånden.
5 Og Herren nedsteg i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
6 Og Herren gikk forbi ham og proklamerte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, tålmodig, og rik på godhet og sannhet,
7 bevarer barmhjertighet for tusenvis, tilgir synd og overtredelse, men vil ikke la den skyldige gå fri; han straffer fedrenes misgjerning på barna, og på barnebarnene, inntil tredje og fjerde generasjon.
8 Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad.
9 Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
10 Og han sa: Se, jeg oppretter en pakt: For hele ditt folk vil jeg gjøre underverk, slik som ikke er gjort i hele jorden, eller i noen nasjon; og alle folkene som er blant dere, skal se Herrens verk; for det er en fryktelig ting jeg vil gjøre med deg.
11 Vokt deg for det som jeg befaler deg i dag: se, jeg driver ut foran deg amorittene, og kanaaneerne, og hittittene, og perizzittene, og hivittene, og jebusittene.
12 Ta deg i vare, så du ikke inngår en pakt med innbyggerne i landet du går til, slik at det ikke blir en snare for deg.
13 Men dere skal ødelegge deres altere, knuse deres bilder, og hogge ned deres lunder.
14 For du skal ikke tilbe noen annen gud; for Herren, hvis navn er Misunnelse, er en sjalu Gud.
15 Så du ikke inngår en pakt med innbyggerne i landet, og de vender seg til sine guder, og ofrer til sine guder, og en kaller deg, og du spiser av hans offer;
16 Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre vender seg til sine guder, og får dine sønner til å vende seg til sine guder.
17 Du skal ikke lage deg noen støpte guder.
18 Du skal holde høytiden for usyret brød. I syv dager skal du spise usyret brød, slik jeg befalte deg, i måneden Abib; for i måneden Abib kom du ut av Egypt.
19 Alt som åpner mors liv, hører meg til; og hver førstefødt blant ditt buskap, enten det er storfe eller småfe, som er han.
20 Men førstefødt av et esel skal du kjøpe tilbake med et lam; og hvis du ikke løser ham, skal du bryte nakken på ham. Alle dine førstefødte sønner skal du kjøpe tilbake. Og ingen skal komme for meg uten offer.
21 Seks dager skal du arbeide, men den syvende dagen skal du hvile: i pløyingstid og innhøsting skal du hvile.
22 Og du skal feire høytiden for ukene, for førstegrøden av hvetehøsten, og innhøstingshøytiden ved årets slutt.
23 Tre ganger i året skal alle dine menn fremstå for Herren Gud, Israels Gud.
24 For jeg vil drive ut nasjonene foran deg, og utvide dine grenser; ingen skal ønske ditt land, når du går opp for å stå fram for Herren din Gud tre ganger i året.
25 Du skal ikke ofre blodet av mitt offer sammen med surdeigen; heller ikke skal offeret av påskefeiringen bli liggende til om morgenen.
26 De første av dine førstegrøder fra landet ditt skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et lam i sin mors melk.
27 Og Herren sa til Moses: Skriv du disse ordene; for etter innholdet av disse ordene har jeg inngått en pakt med deg og med Israel.
28 Og han var der med Herren i førti dager og førti netter; han hverken spiste brød eller drakk vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
29 Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
30 Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte; og de var redde for å nærme seg ham.
31 Og Moses kalte til dem; og Aron og alle lederne av menigheten kom tilbake til ham; og Moses snakket med dem.
32 Og deretter kom alle Israels barn nær; og han ga dem i befaling alt det Herren hadde talt til ham på Sinai-fjellet.
33 Og når Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34 Men når Moses gikk inn for Herren for å tale med ham, tok han sløret av, inntil han kom ut. Og han kom ut, og talte til Israels barn det han hadde blitt befalt.
35 Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden i ansiktet hans skinte; og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, inntil han gikk inn for å tale med ham.