Esra 9:10
Og nå, O vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, O vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Men nå, hva skal vi si, vår Gud? Etter alt dette, for vi har forlatt dine bud,
Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
'But now, our God, what can we say after this? For we have forsaken the commandments'
Hva skal vi da si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud.
Og nu, hvad skulle vi sige, vor Gud! herefter? da vi have forladt dine Bud,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
And now, O our God, what shall we say after this? For we have forsaken Your commandments,
Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken your commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
O oure God, what shall we saye now after this? that we haue forsaken thy commaundementes,
And nowe, our God, what shal we say after this? for we haue forsaken thy commandements,
And nowe O our God, what shall we say after this? for we haue forsaken thy commaundementes,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Now, our God, what shall we say after this? for we have forsaken your commandments,
`And now, what do we say, O our God, after this? for we have forsaken Thy commands,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
And now, O our God, what are we to say after this? for we have not kept your laws,
"Now, our God, what shall we say after this? For we have forsaken your commandments,
“And now what are we able to say after this, our God? For we have forsaken your commandments
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
7Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
8Og nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en kort tid, ved å la oss forlate en rest for å unnslippe, og gi oss en støtte i sitt hellige hus, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppmuntring i vårt fangenskap.
9For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss barmhjertighet i øynene på kongene i Persia, for å gi oss oppreisning, for å gjenoppbygge vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
13Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
14Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
15O Herren Gud av Israel, du er rettferdig; vi står her, redde, som vi er i dag: se, vi står foran deg med våre overtredelser, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
4Og jeg ba til HERREN, min Gud, og bekjente min synd og sa: O Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet til dem som elsker ham og holder hans bud.
5Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer.
6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, prinser, fedre og til folket i landet.
7O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
8O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
10Vi har ikke fulgt stemmen til HERREN vår Gud, for å følge de lovene han ga oss gjennom sine tjenere, profetene.
11Ja, hele Israel har brutt loven din, og vi har ikke adlydt deg; derfor har forbannelsen blitt utgytt over oss, og edene som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.
12Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
7Vi har handlet urett mot deg og har ikke holdt budene, lovene eller dommene som du befalte din tjener Moses.
32La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
33Likevel er du rettferdig i alt som blir brakt mot oss; for du har gjort rett, men vi har syndet.
34Verken våre konger, våre høvdinger, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35De har ikke tjent deg i sitt rike, og i din store godhet, som du ga dem, og i landet som var stort og frodig, ei heller har de ventet fra sine onde gjerninger.
36Nå er vi tjenere i dag, og for landet som du gav våre fedre til å spise frukten og godene av, se, vi er tjenere i det.
37Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
38Og på grunn av alt dette lager vi en sikker pakt, og skriver den; og våre høvdinger, levitter og prester setter sine signaturer på den.
6For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
17Nå derfor, O vår Gud, hør din tjener sin bønn og hans trygler, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for din æres skyld.
18O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en horde av soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden på veien; fordi vi hadde sagt til kongen at vår Guds hånd er over alle dem for godt som søker ham; men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
9Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
2Og Shekaniah, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt koner fra fremmede; men nå er det likevel håp for Israel med hensyn til dette.
3La oss derfor lage en avtale med vår Gud om å skille oss fra våre koner og deres barn, i samsvar med rådet fra min herre og dem som frykter Guds befaling; og la det bli gjort etter loven.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
10Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
5og sa: Jeg ber deg, Gud i himmelen, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder budene dine:
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
10Men vi, Herren er vår Gud, og vi har ikke forlatt ham; prestene som tjener Herren, er Aarons sønner, og levittene har sitt oppdrag:
12Da svarte hele menigheten med høy røst og sa: Som du har sagt, slik må vi gjøre.
13Men folket er mange, og det regner mye, så vi kan ikke stå ute; dette er ikke en sak som kan ordnes på en eller to dager; for vi er mange som har syndet i denne saken.
25Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?
9Da skal de svare: Fordi de har forlatt pakt med Herren, sin Gud, og tilbedt andre guder og tjent dem.
47Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;