Hebreerbrevet 3:11

Norsk King James

Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 4:3 : 3 For vi som har trodd, kommer inn i hvilen, slik han sa: Jeg har svoret i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile, selv om verkene var fullført fra verdens begynnelse.
  • Hebr 4:5 : 5 Og på dette stedet sier han: De skal ikke komme inn i min hvile.
  • 4 Mos 14:20-23 : 20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt dem etter ditt ord.» 21 Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med Herrens herlighet.» 22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet. 23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa: 35 Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,
  • 5 Mos 2:14 : 14 Fra vi kom fra Kadesh-Barnea til vi krysset bekken Zered, gikk det trettiåtte år, og hele generasjonen av krigsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde svoret til dem.
  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 4 Mos 14:27-30 : 27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.» 28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere: 29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg, 30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
  • 4 Mos 14:35 : 35 Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.»
  • 4 Mos 32:10-13 : 10 Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa: 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent. 12 Unntatt Caleb, sønn av Jefunne, kenizzitten, og Josva, sønn av Nun: for de har fulgt Herren helt og holdent. 13 Og HERRENs vrede ble tent mot Israel, og han fikk dem til å vandre i ødemarken i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i HERRENs øyne, var blitt utryddet.
  • Hebr 4:9 : 9 Det gjenstår derfor en hvile for Guds folk.
  • 4 Mos 14:25 : 25 (For Amalekittene og Kanaaneerne bodde i dalen.) I morgen skal dere snu om og dra ut i ørkenen på veien tilbake til Rødehavet.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    8Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen:

    9Da fedrene deres fristet meg, prøvde meg, og så min gjerning.

    10I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier:

    11Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.

  • 86%

    17Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?

    18Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?

    19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 84%

    7Derfor, (som Den hellige ånd sier, I dag, hvis dere vil høre hans røst,

    8Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen:

    9Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

    10Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.

  • 83%

    3For vi som har trodd, kommer inn i hvilen, slik han sa: Jeg har svoret i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile, selv om verkene var fullført fra verdens begynnelse.

    4For han talte om den sjuende dagen: Og Gud hvilte den sjuende dagen fra alle sine verk.

    5Og på dette stedet sier han: De skal ikke komme inn i min hvile.

    6Ser vi derfor at det fortsatt er de som må gå inn dit, og de som først hørte evangeliet, kom ikke inn på grunn av vantro.

    7Igjen setter han en bestemt dag, og sier i salmen: I dag, etter så lang tid; som det er sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, harden ikke deres hjerter.

    8For hvis Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke ha sagt noe om en annen dag etterpå.

    9Det gjenstår derfor en hvile for Guds folk.

    10For han som er gått inn i sin hvile, har også hvilt fra sine egne gjerninger, slik som Gud gjorde fra sine.

    11La oss derfor streve for å komme inn i den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.

  • 76%

    22For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet.

    23Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»

  • 76%

    10Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.

  • 75%

    34Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:

    35Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,

  • 1La oss derfor frykte, for at vi har fått et løfte om å komme inn i hans hvile, så ingen av dere skal gå glipp av det.

  • 37Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.

  • 12Ta dere i akt, brødre, så det ikke finnes hos noen av dere et ondt hjerte av vantro, som vender seg bort fra den levende Gud.

  • 15Mens det er sagt: I dag, hvis dere vil høre hans røst, harden ikke deres hjerter, som i opprøret.

  • 40Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!

  • 26Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 12Til dem sa han, Dette er hvilen som tilbyr de slitne hvile; og dette er oppfriskningen; men de ville ikke høre.

  • 16«Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 21Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:

  • 5Da skal han tale til dem i sin vrede og plage dem med sin sterke harme.

  • 17Der slutter de onde å plage; og der er de utmattede i fred.

  • 13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem.

  • 51Fordi dere har brutt troen mot meg blant Israels barn ved vannene i Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 32De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 21Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine lover og holdt ikke mine forskrifter for å følge dem; de forurenset mine sabbater.

  • 8La være med å bli sint, og forlat harme: vær ikke opprørt på noen måte over å gjøre ondt.

  • 15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.

  • 24Ja, de foraktet det gode landet, de trodde ikke hans ord.

  • 22Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.

  • 3Sannelig, jeg vil ikke gå inn i tabernaklet i mitt hus, eller gå til min seng;

  • 37For deres hjerte var ikke rett med ham, verken var de faste i hans pakt.

  • 11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»

  • 26Derfor løftet han sin hånd mot dem for å kaste dem ut i ørkenen.

  • 15Hvis jeg sier: Jeg vil tale slik; ville jeg da fornærme dine barn?