Jeremia 22:18
Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!
Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
Derfor sier Herren om Jehoiakim, Josiahs sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor, så sa Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier HERREN om Jehoiakim, Josias’ sønn og Judas konge: 'De skal ikke sørge for ham med å rope: Å, min bror! eller Å, min søster! De skal ikke klage: Å, herre! eller Å, hans herlighet!'
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
Therefore this is what the LORD says about Jehoiakim son of Josiah, king of Judah: They will not mourn for him, saying, 'Alas, my brother!' or 'Alas, my sister!' They will not mourn for him, saying, 'Alas, my lord!' or 'Alas, his majesty!'
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
Derfor, saa sagde Herren om Jojakim, Josias Søn, Kongen i Juda: De skulle ikke begræde ham (og ei sige): Ak min Broder! og: Ak Søster! de skulle ikke begræde ham (sigende): Ak Herre! og: Ak hans Majestæt!
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda: De skal ikke klage over ham, si: Å min bror! eller, Å søster! De skal ikke klage over ham, si: Å herre! eller, Å hans herlighet!
Therefore thus says the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjas sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge over ham: 'Å, min bror!' eller 'Å, min søster!' De skal ikke sørge over ham: 'Å, herre' eller 'Å, hans ære!'.
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham, og si: Åh min bror! eller, Åh søster! De skal ikke sørge over ham, og si: Åh herre! eller, Åh hans herlighet!
Så dette er hva Herren har sagt om Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda: Det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å min bror! eller, Å min søster! det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å herre! eller, Å hans ære!
And therfore, thus saieth the LORDE agaynst Ioachim, ye sonne of Iosias kynge of Iuda: They shall not mourne for him (as they vse to do) alas brother, alas syster: Nether shall they saye vnto him: Alas syr, alas for that noble prynce.
Therefore thus saith the Lorde against Iehoiakim, the sonne of Iosiah king of Iudah, They shall not lament him, saying, Ah, my brother, or ah, sister: neither shall they mourne for him, saying, Ah, lord, or ah, his glorie.
And therefore thus saith the Lorde against Iehoakim the sonne of Iosias kyng of Iuda: They shall not mourne for hym as they vse to do Alas brother, alas sister: neither shall they say vnto him, Alas sir, alas for that noble prince.
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, [saying], Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore, thus said Jehovah concerning Jehoiakim son of Josiah king of Judah: They do not lament for him, Ah, my brother, and Ah, sister, They do not lament for him, Ah, lord, and Ah, his honour.
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, `saying', Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, `saying' Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So this is what the Lord has said about Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah: They will make no weeping for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they will make no weeping for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So the LORD has this to say about Josiah’s son, King Jehoiakim of Judah: People will not mourn for him, saying,“This makes me sad, my brother! This makes me sad, my sister!” They will not mourn for him, saying,“Poor, poor lord! Poor, poor majesty!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han skal begraves med begravelsen av et esel, dratt og kastet bort utenfor Jerusalems porter.
10Gråt ikke for de døde, sørg ikke over ham; men gråt dypt for ham som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer, eller se sitt hjemland.
11For slik sier Herren angående Shallum, Josias' sønn, konge av Juda, som regjerte i stedet for sin far Josias, som gikk bort fra dette stedet; han skal ikke vende tilbake dit mer.
12Men han skal dø der de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født i dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet;
4De vil dø en grusom død; de skal ikke bli omtalt med klager eller begraves; de skal være som avføring på jorden: de skal bli fortært av sverdet og hungersnød, og kroppene deres skal være mat for himmelens fugler og jordens ville dyr.
5For slik sier Herren: Gå ikke inn i sorgens hus; ikke gå for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min barmhjertighet og min kjærlighet.
6Både de store og de små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge for dem, eller skade seg selv, eller gjøre seg skallet for dem.
7Ingen skal sørge for dem i sorg, for å trøste dem for de døde; ingen skal gi dem trøstende drikke for mor eller far.
30Og han la liket hans i sin egen grav; de gråt over ham og sa: Ve, min bror!
29Og du skal si til Jehoiakim, kongen av Juda, så sier Herren: Du har brent denne rullen, og sagt: Hvorfor har du skrevet deri, og sagt: Kongen av Babylon vil helt sikkert komme og ødelegge dette landet, og få mennesker og dyr til å opphøre derfra?
30Derfor sier Herren om Jehoiakim, kongen av Juda: Han skal ikke ha noen til å sitte på Davids trone; og hans døde kropp skal kastes ut i dagens varme, og om natten til frost.
4Likevel, hør Herrens ord, O Sedekia, kongen av Juda: Slik sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
5Men du skal dø i fred; de skal tenne bål for deg, som de gjorde for dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg; de vil sørge over deg og si: Å, Herre! For jeg har uttalt dette ordet, sier Herren.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, slik: Klage skal lyde i alle gater, og de skal si i alle veiene: Ve! Ve! og de skal kalle på jordbrukere til gråt, og de som er dyktige til å klage, til sorg.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og de skal ikke ha noen til å begrave dem, hverken deres hustruer, sønner eller døtre; for jeg vil utgyte deres ondskap over dem.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
24Hans tjenere tok ham derfor ut av vognen og satte ham i en annen vogn, og de førte ham til Jerusalem. Han døde der og ble gravlagt i en av gravene til sine fedre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josiah.
25Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.
14Derfor må du ikke be for dette folket, ikke løfte opp et rop eller en bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut knoklene til Judas konger, og knoklene til hans prinser, og knoklene til prestene, og knoklene til profetene, og knoklene til innbyggerne i Jerusalem, fra gravene deres:
2Og de skal spre dem foran solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket, tjent, gått etter, søkt og tilbedt: de skal ikke samles, og de skal ikke begraves; de skal være som avføring på jordens overflate.
3Og døden skal velges fremfor livet av alle de som er igjen av denne onde slekten, som er igjen i alle de steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærer.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare for din grådighet, og for å utgyte uskyldig blod, og for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.
20Du skal ikke bli med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk: frøet av ugjerningsmenn skal aldri bli kjent.
28Er denne mannen Coniah en foraktet, knust figur? Er han et kar hvor det ikke finnes glede? Hvorfor blir han kastet ut, han og hans avkom, og kastes inn i et land som de ikke kjenner?
29O jord, jord, jord, hør Herrens ord.
30Så sier Herren: Skriv denne mannen barnløs, en mann som ikke skal lykkes i sine dager; for ingen av hans etterkommere skal lykkes, som sitter på Davids trone, og regjerer mer i Juda.
16Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løfte opp bønn for dem; for jeg vil ikke høre deg.
12Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
30Hans tjenere bar ham i en vogn død fra Megiddo, og brakte ham til Jerusalem, og gravla ham i sin egen grav. Og folkene i landet tok Jehoahaz, sønn av Josjia, og salvet ham, og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med innbyggerne i landet, sier Herren; men se, jeg vil overgi mennene til hverandre og til sine konger; de skal ramme landet, og jeg vil ikke redde dem fra skader.
5For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
15De som blir etter ham, skal begraves; men hans enker skal ikke gråte.
5Er ikke resten av Jehoakims handlinger og alt han gjorde skrevet i boken om kongene i Juda?
6Så Jehoakim gikk til hvile med sine fedre, og Jehoja-kjin, hans sønn, regjerte i hans sted.
22Tal, Slik sier Herren: Selv likene av menn skal falle som møkk på den åpne marken, og som henkene etter høsten, og ingen skal samle dem.
2Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
21Derfor sier Herren til mennene i Anathot, som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd.
22Derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil straffe dem; de unge menn skal falle for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
16Vet at slik sier HERREN om kongen som sitter på Davids trone, om folket som bor i denne byen, og om deres brødre som ikke har dratt med dere som fanger;
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
11Og angående Judas kongehus, si: Hør Herrens ord;
33Og de drepte av Herren skal den dagen være fra den ene enden av jorden til den andre enden av jorden; de skal ikke bli sørget over, heller ikke samlet, eller begravet; de skal bli som avføring på jorden.
3Derfor sier Herren: Se, mot denne familien har jeg planlagt noe ondt, som dere ikke kan unnslippe; dere skal ikke være stolte, for denne tiden er ond.
14Og jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
26Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt;
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;
18Når det gjelder hans far, fordi han har undertrykt sin bror med vold, og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal også dø i sin urett.
11Da sa HERREN til meg: Be ikke for dette folket for deres velbehag.