Jobs bok 3:26

Norsk King James

Jeg var ikke trygg; jeg hadde ikke hvile; jeg var ikke stille; likevel kom ulykke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:14 : 14 Da skremmer du meg med drømmer, og gjør meg redd med syn.
  • Job 27:9 : 9 Vil Gud høre hans rop når nød rammer ham?
  • Sal 143:11 : 11 Gi meg liv, Herre, for ditt navns skyld; for din rettferdighets skyld, redde meg fra trøbbel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    24For sukke mitt kommer før jeg spiser, og klagene mine renner ut som vann.

    25For det jeg fryktet aller mest, har kommet over meg, og det jeg var redd for, har rammet meg.

  • 13For nå skulle jeg ha ligget stille, jeg skulle ha sovet; da ville jeg ha vært i fred.

  • 76%

    26Når jeg så etter godt, så kom det ondt til meg; og når jeg ventet på lys, kom det mørke.

    27Mine indre deler kokte over og ga meg ikke ro: dagene med lidelse forhindret meg.

  • 75%

    2På min nødens dag søkte jeg Herren; smerten forlot meg ikke om natten; sjelen min nektet å bli trøstet.

    3Jeg husket Gud og ble opprørt; jeg klagde, og ånden min ble overveldet. Selah.

    4Du holder meg våken; jeg er så opprørt at jeg ikke kan få fram et ord.

  • 16Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.

  • 73%

    15Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på dette, blir jeg redd.

    16For Gud gjør hjertet mitt mykt, og Den Allmektige gjør meg urolig:

    17Fordi jeg ikke ble avskåret før mørket kom, og han har ikke skjult mørket for mitt ansikt.

  • 73%

    16Eller som et dødfødt barn, som aldri så dagslys.

    17Der slutter de onde å plage; og der er de utmattede i fred.

  • 23For ødeleggelse fra Gud var en frykt for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde.

  • 12Jeg var i fred, men han har knust meg; han har grepet meg om nakken og ristet meg, og gjort meg til sitt mål.

  • 72%

    4Mitt hjerte er såret plaget i meg: skrekk for døden har falt over meg.

    5Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.

  • 3Døden omfavnet meg, og smerte fra dypet grep fast i meg; jeg fant nød og sorg.

  • 17Mine bein verker om natten; sener og muskler har ikke ro.

  • 72%

    3Derfor er hoftene mine fylt med smerte; smerter har tatt tak i meg, som de smerter en kvinne kjenner i fødselen. Jeg ble overveldet av smerte ved å høre det; jeg ble skremt av å se det.

    4Mitt hjerte banker, frykten griper meg: min glede har han gjort om til frykt.

  • 14Frykt kom over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.

  • 11Vær ikke langt borte fra meg; for nøden er nær, for det er ingen til å hjelpe.

  • 2Jeg var stille og sa ikke noe, selv om det var gode ting; min indre sorg kom frem.

  • 3Sannelig, jeg vil ikke gå inn i tabernaklet i mitt hus, eller gå til min seng;

  • 25Frykt ikke for plutselige farer, ikke utryggheten som kan ramme de onde når den kommer.

  • 28Jeg er redd for all min sorg; jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.

  • 17Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred: jeg glemte velstand.

  • 34Fryktet jeg en stor mengde, eller fryktet jeg for nedsettende ord fra familier, slik at jeg holdt munn og ikke gikk ut av døren?

  • 1Herre, hvor mange er de som trakasserer meg! Mange reiser seg mot meg.

  • 3Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.

  • 20Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.

  • 3Når ånden min var overveldet, kjente du min vei. I veien jeg gikk, har de lagt en snare for meg i det skjulte.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse med vreden hans.

  • 3Da jeg var stille, ble mine bein svake gjennom mitt indre rop hele dagen.

  • 15Vi så etter fred, men ingenting godt kom; og etter en tid med helse, og se, trøbbel kom!

  • 3Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt til sorg til min nød; jeg mister motet av mine sukks, og jeg finner ingen hvile.

  • 6Når jeg husker, blir jeg redd, og en skjelving griper tak i meg.

  • 13Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, min bænk skal lindre klagen min;

  • 5Jeg la meg ned og sovnet; jeg våknet, for Herren bar meg.

  • 5Jeg så en drøm som skremte meg, og tankene mine forstyrret meg mens jeg lå i sengen.

  • 1Og mitt hjerte skjelver av denne grunn og blir alvorlig forstyrret.

  • 33Men den som hører på meg skal bo trygt, og være fri fra frykten for ondskap.

  • 15Frykt og angst vender seg mot meg: de forfølger sjelen min som vinden, og min velstand forsvinner som en skygge.

  • 35Da ville jeg tale, og ikke frykte ham; men slik er det ikke for meg.

  • 3For det er ingen helse i kroppen min på grunn av din vrede; det er heller ingen hvile i beina mine på grunn av mine synder.

  • 8Jeg er svak, knust av sorg; jeg har ropt på grunn av uroen i hjertet mitt.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet etter å være din pastor; jeg har heller ikke ønsket den sørgmodige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var riktig for deg.

  • 40Slik har jeg vært: om dagen har tørken fortært meg, og frosten om natten; og søvnen har forlatt mine øyne.