Josva 14:9
Og Moses svor den dagen og sa: "Sannelig, landet du har gått på med føttene, skal bli din arv og din families arv for alltid, fordi du fullt og helt har fulgt Herren min Gud."
Og Moses svor den dagen og sa: "Sannelig, landet du har gått på med føttene, skal bli din arv og din families arv for alltid, fordi du fullt og helt har fulgt Herren min Gud."
Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
På den dagen sverget Moses og sa: "Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine barns for evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet."
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
Den dagen svor Moses og sa: Landet du trådte på, skal bli din arv og dine barns evig, fordi du fullt ut fulgte Herren min Gud.
På den dagen sverget Moses og sa: 'Den jord du har trådt på, skal bli din og dine barns arv for alltid, fordi du fulgte Herren min Gud helhjertet.'"
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Da sverget Moses den dagen og sa: 'Sannelig, landet der dine føtter har vandret, skal være din og dine barns arv for alltid, fordi du har fulgt Herren, min Gud, fullt ut.'
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.'
'On that day, Moses swore to me: “The land on which your foot has walked will be your inheritance and that of your descendants forever because you have followed the LORD my God fully.”'
Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
Da svoer Mose paa den samme Dag og sagde: Det Land, som din Fod traadte paa, skal blive dig til Arv og dine Børn evindeligen, fordi du fuldkommeligen efterfulgte Herren min Gud.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy feet have trodden shall be thine inheritance, and thy children's for ever, because thou hast wholly followed the LORD my God.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor dine føtter har gått, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt fullt og helt Herren min Gud.
And Moses swore on that day, saying, Surely the land where your feet have trodden shall be your inheritance, and your children's forever, because you have wholly followed the LORD my God.
Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet som din fot har tråkket på skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud fullt ut.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns til evig tid, for du har fulgt fullt etter Herren, min Gud.
Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
Den dagen sverget Moses en ed og sa: Sannelig, det landet hvor dine føtter har trådt, skal bli en arv for deg og dine barn for evig, fordi du har vært trofast mot Herren din Gud av hele ditt hjerte.
Then sware Moses vnto me the same daye, and sayde: The londe whervpon thou hast troden with thy fote, shalbe thine enheritaunce and thy childrens for euer, because thou hast folowed the LORDE my God vnto the vttemost.
Wherefore Moses sware the same day, saying, Certainely the land whereon thy feete haue troden, shalbe thine inheritance, & thy childrens for euer, because thou hast followed constantly the Lord my God.
And Moyses sware the same day, saying: The lande wheron thy feete haue troden, shalbe thyne inheritaunce and thy childrens for euer, because thou hast folowed the Lorde my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy feet have trodden shall be thine inheritance, and thy children's for ever, because thou hast wholly followed the LORD my God.
Moses swore on that day, saying, Surely the land whereon your foot has trodden shall be an inheritance to you and to your children forever, because you have wholly followed Yahweh my God.
and Moses sweareth in that day, saying, If not -- the land on which thy foot hath trodden, to thee it is for inheritance, and to thy sons -- to the age, for thou hast been fully after Jehovah my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy foot hath trodden shall be an inheritance to thee and to thy children for ever, because thou hast wholly followed Jehovah my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy foot hath trodden shall be an inheritance to thee and to thy children for ever, because thou hast wholly followed Jehovah my God.
And on that day Moses took an oath, saying, Truly the land where your feet have been placed will become a heritage for you and your children for ever, because you have been true to the Lord your God with all your heart.
Moses swore on that day, saying, 'Surely the land where you walked shall be an inheritance to you and to your children forever, because you have wholly followed Yahweh my God.'
That day Moses made this solemn promise:‘Surely the land on which you walked will belong to you and your descendants permanently, for you remained loyal to the LORD your God.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:
35Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,
36Unntatt Caleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham vil jeg gi landet som han har gått på, og til hans barn, fordi han helt har fulgt Herren.
2Moses, min tjener, er død; nå må du reise deg og krysse over denne Jordan, du og hele folket, til det landet jeg gir dem, til Israels barn.
3Hvert sted der din fot trår, har jeg gitt deg, som jeg befalte Moses.
8Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.
10Nå ser du, Herren har holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen; og nå er jeg 85 år gammel.
4Og Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til dine etterkommere: Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du skal ikke gå dit.
8Derfor skal dere holde alle budene jeg gir dere i dag, så dere kan være sterke og gå inn i det landet som dere skal ta i eie;
9Slik at dere kan få lange dager i landet som Herren sverget å gi til deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.
12Unntatt Caleb, sønn av Jefunne, kenizzitten, og Josva, sønn av Nun: for de har fulgt Herren helt og holdent.
23Og han ga Josva, Nun-sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig; for du skal føre barna i Israel inn i landet som jeg lovet dem; jeg vil være med deg.
8Se, jeg har satt landet foran dere: gå inn og ta det i eie, som Herren svoret til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
7Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
6V vær sterk og modig, for du skal tildele landet til dette folket, landet jeg sverget å gi deres forfedre.
30Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
21Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:
22Men jeg må dø i dette landet, jeg får ikke komme over Jordan; men dere skal dra over og ta eierskap i det gode landet.
24Hver plass hvor føttene deres vil treffe, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste hav skal deres grense være.
13Og Moses befalte israelittene og sa: Dette er landet som dere skal arve ved loddtrekning, som Herren befalte å gi til de ni stammene og den halvdelen av stammen:
11Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
14Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
39Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn; folket sørget mye.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
49Gå opp til dette fjellet Abarim, til fjellet Nebo, som ligger i Moabs land, som ligger overfor Jeriko; og se landet Kanaan, som jeg gir til Israels barn som en eiendom:
1Og Herren sa til Moses: Dra bort herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.
15Inntil Herren har gitt brødrene deres hvile, som han har gitt dere, og de også har inntatt landet som Herren deres Gud gir dem; da skal dere vende tilbake til eiendommen deres og glede dere over det som Herren, Moses’ tjener, har gitt dere på denne siden av Jordan i øst.
12Og Herren sa til Moses: Gå opp i dette fjellet Abarim, og se det landet som jeg har gitt til Israels barn.
23Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»
24Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det.
15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit: oppmuntre ham; for han skal føre Israel til å arve det.
13Husk hva Moses, Herrens tjener, befalte dere, og sa: Herren deres Gud har gitt dere hvile, og har gitt dere dette landet.
8Og jeg vil føre dere inn i landet som jeg sverget å gi til Abraham, til Isak og til Jakob; jeg vil gi dere dette landet som arv; jeg er Herren.
21Slik at dagene deres kan bli mange, og dagene til deres barn, i landet som Herren svoret til deres fedre å gi dem, som dagene i himmelen på jorden.
19Og Moses tok med seg Josef sine ben; for han hadde sterkt sverget israels barn og sagt: Gud vil helt sikkert besøke dere; og dere skal ta mine ben opp herfra med dere.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."
40Dere skal derfor følge hans lover og hans bud, som jeg befaler dere i dag, slik at dere kan ha det godt, både med dere og med deres barn etter dere, og så dere kan forlenge dagene deres på jorden, som Herren deres Gud gir dere, for alltid.
20At du må elske Herren din Gud, og at du må adlyde hans røst, og at du må holde deg nær til ham: for han er ditt liv, og lengden av dine dager; så du kan bo i det landet som Herren sverget til dine fedre, til Abraham, til Isak, og til Jakob, for å gi dem.
9For dere er ennå ikke kommet til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.
56Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i henhold til alt det han lovet: det har ikke manglet et ord av alt hans gode løfte, som han lovet ved hånden av Moses, sin tjener.
14Se, i dag går jeg den vei som alt på jorden går; og dere vet med hele deres hjerte og sjel, at ikke én ting har sviktet av all den gode som HERREN deres Gud talte om dere; alt har hendt med dere, og ikke én ting har sviktet av det.
5Som Herren befalte Moses, gjorde israelittene, og de delte landet.
11Og sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, deres arv.
14Og dere skal arve det, én del som den andre: angående hvilket jeg hevet min hånd for å gi det til deres fedre; dette landet skal falle til dere som arv.
16Og Herren talte til Moses og sa,
9Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovet, hvis du holder budene til Herren din Gud og følger hans veier.