1 Now these are the nations which the LORD left, to prove Israel by them, even as many of Israel as had not known all the wars of Canaan;

2 Bare for at israelittene skulle lære dem om krig, særlig de som før hadde visst lite om det;

3 Nemlig, fem fyrster av filisterne, og alle kanaanittene, sidonierne, og hivittene som bodde i Libanon-fjellene, fra Baalhermon-fjellet til inngangen av Hamath.

4 Og de skulle teste Israel ved dem, for å vite om de ville lytte til Herrens bud, som han befalte deres fedre ved handa til Moses.

5 Og Israels barn bodde blant kanaanittene, hittittene, amorittene, perizzittene, hivittene, og jebusittene:

6 Og de tok deres døtre til koner, og ga sine døtre til sine sønner, og tilbad deres guder.

7 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, glemte Herren sin Gud, og tilbad Baalim og de ulike gudene.

8 Derfor ble Herrens vrede opprørt mot Israel, og han solgte dem i hendene på Chushanrishathaim, konge av Mesopotamia: og Israels barn tjente Chushanrishathaim i åtte år.

9 Og da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en befrier for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.

10 Og Herrens Ånd kom over ham, han dømte Israel og gikk ut i krig; Herren overga Chushanrishathaim, kongen av Mesopotamia, i hans hånd, og hans hånd seiret over Chushanrishathaim.

11 Og landet hadde hvile i førti år. Og Otniel, sønn av Kenaz, døde.

12 Og Israels barn gjorde ondt igjen i Herrens øyne: og Herren styrket Eglon, kongen av Moab, mot Israel, fordi de hadde gjort ondt i Herrens øyne.

13 Og han samlet ammonittene og amalekittene, gikk mot Israel og overvant dem, og tok byene med palmer.

14 Så tjente Israels barn Eglon, kongen av Moab, i atten år.

15 Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren dem opp en befrier, Ehud, sønn av Gera, en benjamitt, en venstrehendt mann; ved ham sendte de en gave til Eglon, kongen av Moab.

16 Men Ehud laget seg en dolk som hadde to egg, av en alen lengde; og han festet den under sin kappe på sin høyre lår.

17 Og han bragte gaven til Eglon, kongen av Moab: og Eglon var en svært feit mann.

18 Og da han hadde tilbudt gaven, sendte han folket som bar gaven bort.

19 Men han snudde seg tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig ærend til deg, O konge," som svarte: "Hold deg stille." Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.

20 Og Ehud kom til ham; han satt i en sommerstue som han hadde for seg selv. Og Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra stolen.

21 Og Ehud strakte ut sin venstre hånd, tok dolken fra sitt høyre lår og stakk den inn i magen hans.

22 Og stilken gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg omkring bladet, så han ikke kunne dra ut dolken; deretter kom avføringen ut.

23 Da gikk Ehud ut gjennom porten, og lukket dørene til salongen etter seg, og låste dem.

24 Når han var gått ut, kom tjenerne hans; og da de så at, se, dørene til salongen var låst, sa de: Sannelig, han dekker føttene sine i sitt sommerkammer.

25 Og de ble stående til de var skamfulle; og da de åpnet dørene til salongen, se, deres herre lå død på jorden.

26 Og Ehud klarte å flykte mens de ble stående, og gikk forbi steinbruddene og flyktet til Seirath.

27 Og da han kom, blåste han i et basun i Efraims fjell, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellet, og han foran dem.

28 Og han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har overgitt deres fiender moabitene i deres hånd. Og de gikk ned etter ham, og tok ferjestedene over Jordan mot Moab, og lot ingen mann gå over.

29 Og de drepte omkring ti tusen menn av moabitene den dagen, alle sterke og alle tapre menn; og ingen mann unnslapp.

30 Så ble Moab den dagen underlagt Israels makt, og landet hadde hvile i åtti år.

31 Og etter ham var Shamgar, sønn av Anath, som drepte seks hundre filistere med en oksepinne; og han frelste også Israel.