Dommernes bok 8:22
Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
Israelittene sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»
The Israelites said to Gideon, 'Rule over us—you, your son, and your grandson—because you have saved us from the hand of Midian.'
Israels menn sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Da sagde hver Mand i Israel til Gideon: Hersk over os, baade du og din Søn, og din Søns Søn, efterdi du haver frelst os af de Midianiters Haand.
Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also: for thou hast delivered us from the hand of Midian.
Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.
Then the men of Israel said to Gideon, Rule over us, both you, and your son, and your grandson also: for you have delivered us from the hand of Midian.
Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.
Mennene i Israel sa til Gideon: 'Hersk over oss, du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.'
Så sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss ut av Midians hånd.
Da sa Israels folk til Gideon: Bli vår hersker, du og din sønn og din sønns sønn etter deg; for du har reddet oss fra Midjans hender.
Then sayde certayne in Israel vnto Gedeon: Be thou lorde ouer vs, thou and thy sonne, and thy sonnes sonne, for so moch as thou hast delyuered vs from ye hande of ye Madianites.
Then the men of Israel sayd vnto Gideon, Reigne thou ouer vs, both thou, & thy sonne, and thy sonnes sonne: for thou hast deliuered vs out of the hand of Midian.
Then the men of Israel sayde vnto Gedeon: Raigne thou ouer vs, both thou, thy sonne, and thy sonnes sonne, for thou hast deliuered vs out of ye hand of Madian.
¶ Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also: for thou hast delivered us from the hand of Midian.
Then the men of Israel said to Gideon, Rule you over us, both you, and your son, and your son's son also; for you have saved us out of the hand of Midian.
And the men of Israel say unto Gideon, `Rule over us, both thou, and thy son, and thy son's son, for thou hast saved us from the hand of Midian.'
Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also; for thou hast saved us out of the hand of Midian.
Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also; for thou hast saved us out of the hand of Midian.
Then the men of Israel said to Gideon, Be our ruler, you and your son and your son's son after him; for you have been our saviour from the hands of Midian.
Then the men of Israel said to Gideon, "Rule over us, both you, and your son, and your son's son also; for you have saved us out of the hand of Midian."
Gideon Rejects a Crown but Makes an Ephod The men of Israel said to Gideon,“Rule over us– you, your son, and your grandson. For you have delivered us from Midian’s power.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og Gideon sa til dem: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere; Herren skal herske over dere."
24Og Gideon sa til dem: "Jeg ønsker å be om en forespørsel fra dere, at dere vil gi meg hvermann sine gulløreringer fra byttet. (For de hadde gulløreringer, fordi de var ismaelite.)"
25Og de svarte: "Vi vil gjerne gi dem." Og de brettet ut et klede og kastet der i hver manns gullørering fra byttet.
20Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
21Da sa Zebah og Zalmunna: "Reis deg selv og gå til angrep på oss, for som mannen er, slik er hans styrke." Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok bort smykkene som var på kamelene deres.
28Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.
29Og Jerubbaal, sønn av Joash, dro og bodde i sitt eget hus.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
15Og det var slik, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilbad, og returnerte til Israels leir og sa: Stå opp; for Herren har gitt leiren til Midian i deres hånd.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
11Og det kom en Herrens engel, og satte seg under en eik som var i Ofra, som tilhørte Joash Abiezriten; og hans sønn Gideon tresket hvete ved vinpressen for å skjule det for midianittene.
12Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
14Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
7Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
8Så tok folket forsyninger i hendene, og trompetene; og han sendte alle de andre fra Israel, hver mann til sitt telt, og beholdt de tre hundre mennene; og leiren til Midian lå under ham i dalen.
9Og det skjedde samme natt, at Herren sa til ham: Stå opp, dra ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
3Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset det sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte jakten.
5Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
6Men prinsene i Sukot sa: "Har Zebah og Zalmunna nå blitt overgitt i din hånd, slik at vi skal gi brød til din hær?"
7Da sa Gideon: "Derfor, når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg straffe dere med tornene fra ørkenen og tistler."
8Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Derfor vender vi nå tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår hoved over alle innbyggerne i Gilead."
12Og da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem, fanget de to kongene av Midian, Zebah og Zalmunna, og overvant hele leiren.
13Og Gideon, sønn av Joash, kom tilbake fra slaget før solen var steget opp,
14og fanget en ung mann fra mennene i Sukot og spurte ham; han beskrev prinsene av Sukot for ham, og deres eldste, nemlig syttien menn.
17(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
23Og mennene fra Israel samlet seg fra Nafthali, og fra Asher, og fra hele Manasse, og forfulgte Midianittene.
24Og Gideon sendte budbringere over hele fjellet Efraim og sa: Kom ned mot Midianittene, og ta vannene helt frem til Bethbarah og Jordan. Så samlet alle mennene fra Efraim seg, og tok vannene helt frem til Bethbarah og Jordan.
25Og de tok to prinser fra Midianittene, Oreb og Zeeb; og de drepte Oreb ved klippen Oreb, og Zeeb drepte de ved vinpressen til Zeeb, og forfulgte Midian og brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den annen side av Jordan.
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og frelste dere fra fiendenes hånd på hver side, og dere bodde trygt.
12Og da dere så at Nahash, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei; en konge skal regjere over oss, mens Herren deres Gud var kongen deres.
13Se derfor kongen som dere har valgt, og som dere har ønsket! Og se, Herren har satt en konge over dere.
29Og de sa til hverandre: Hvem har gjort denne tingen? Og da de spurte og etterforsket, sa de: Gideon, sønn av Joash, har gjort dette.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
27Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
17Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da blåser dere også i trompetene fra alle sider av leiren, og sier: Herrens sverd, og Gideons.
33Da ble alle midianittene og amalekittene og barna fra øst samlet, og de gikk over og leiret seg i Jesreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet; og Abiezer samlet seg til ham.
32Og Gideon, sønn av Joash, døde i en god alder, og ble begravet i graven til Joash, sin far, i Ofra av Abiezritene.
16Og Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
2Hevne Israels barn mot midianitterne; deretter skal du samles til dine forfedre.
11Og han sa: Slik vil kongen som skal regjere over dere, handle: Han vil ta sønnene deres og bruke dem til sine stridsvogner og som ryttere; noen av dem vil løpe foran vognene hans.
4Og Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem der: de som jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, den samme skal gå med deg; og den jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, den samme skal ikke gå.
13Da gjorde han den som ble tilbake, til leder over adelsmennene blant folket; HERREN lot meg herske over de mektige.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.