Lukas 1:73
eden som han svor til vår far Abraham,
eden som han svor til vår far Abraham,
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han svor vår far Abraham: å gi oss
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed som han svor til vår far Abraham,
den ed han svor til vår far Abraham,
eden som han sverget vår far Abraham at han ville gi oss.
den ed som han sverget til vår far Abraham,
den ed han sverget til vår far Abraham, å gi oss,
eden han sverget vår far Abraham,
eden han sverget til vår far Abraham,
eden han sverget vår far Abraham,
den ed han svor overfor Abraham, vår far, at han ville gi oss
the oath that He swore to our father Abraham, to grant us:
den ed han sverget vår far Abraham, om å gi oss
efter den Ed, som han svoer vor Fader Abraham, at han vilde give os,
The oath which he sware to our father Abraham,
eden som han sverget til vår far Abraham,
The oath which He swore to our father Abraham:
Den ed han sverget til Abraham, vår far,
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han sverget til Abraham, vår far,
den ed han sverget til Abraham, vår far,
And to performe the oothe which he sware to oure father Adraham
Euen the ooth yt he sware vnto oure father Abraham,
And the othe which he sware to our father Abraham.
And that he woulde perfourme the oth, which he sware to our father Abraham, for to geue vs.
The oath which he sware to our father Abraham,
The oath which he spoke to Abraham, our father,
An oath that He sware to Abraham our father,
The oath which he spake unto Abraham our father,
The oath which he spake unto Abraham our father,
The oath which he made to Abraham, our father,
the oath which he spoke to Abraham, our father,
the oath that he swore to our ancestor Abraham. This oath grants
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
71For at vi skulle bli frelst fra våre fiender, og fra hånden av alle som hater oss;
72For å oppfylle barmhjertigheten som ble lovet til våre fedre, og for å huske sin hellige pakt;
54Han har hjulpet sin tjener Israel, for å huske sin barmhjertighet;
55som han talte til våre fedre, til Abraham, og til hans avkom for alltid.
8Han har husket på sin pakt for alltid, ordet han befalte for tusen generasjoner.
9Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
74for at han ville gi oss, i frelse fra våre fiender, å tjene ham uten frykt,
75i hellighet og rettferdighet for ham, alle våre livs dager.
13For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
14Og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og mangedoble deg.
20Du vil oppfylle sannheten til Jakob, og barmhjertighet til Abraham, som du har sverget til våre fedre fra eldgamle tider.
15Husk alltid hans pakt; ordet han påla for tusen generasjoner.
16Den pakt som han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak.
17Og han har bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt.
23Derfor, sverge nå til meg her ved Gud at du ikke vil handle falskt mot meg, eller mot min sønn, eller mot min sønns sønn; men ifølge den godheten jeg har gjort mot deg, skal du også gjøre mot meg og mot landet der du har oppholdt deg.
24Og Abraham sa, Jeg vil sverge.
17Hvorfor Gud, villig til å vise arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, bekreftet det med en ed:
23Og han førte oss ut derfra, for å bringe oss inn i landet som han svor til våre fedre.
42For han husket på sin hellige lovnad, og Abraham, sin tjener.
16Han sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, for fordi du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn,
13For at han i dag kan opprette deg som et folk for seg selv, og at han kan være din Gud, som han har sagt til deg, og som han har sverget til fedrene dine, til Abraham, til Isak, og til Jakob.
9Og Gud sa til Abraham: Du skal derfor holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene etter deg.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."
3Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
53Abrahams Gud, Nakors Gud, og deres fars Gud, døm mellom oss. Og Jakob sverget ved frykten for sin far Isak.
25Dere er profetenes barn, og av den pakt som Gud har gjort med våre fedre, idet han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.
4Når det gjelder meg, se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange nasjoner.
9Og tjeneren la hånden sin under låret på Abraham, sin herre, og sverget til ham om denne saken.
32Og vi forkynner dere de gode nyhetene, hvordan løftet som ble gitt til fedrene,
2Og han sa: Menn, brødre og fedre, hør; Den guddommelige Gud åpenbarte seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Charran,
5Fordi Abraham adlød min røst, og holdt mitt bud, mine forskrifter, mine lover og mine befalinger.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isaac; den som hadde fått løftene, ofret sin eneste sønn,
18For hvem det var sagt, I Isaac skal ditt avkom kalles.
12Og han er far til de omskårne, ikke bare til dem som er av omskjærelsen, men også til dem som følger i fotsporene av den tro vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
16Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
6Men han hvis slekt ikke blir regnet med, mottok tiender fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
1Dette er boken om Jesu Kristus' slekt, sønnen av David, sønnen av Abraham.
5For at jeg kan oppfylle den ed jeg har sverget til deres fedre, om å gi dem et land som flyter med melk og honning, som det er i dag. Da svarte jeg og sa: La det skje, Herre.
16Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
3Og jeg vil at du sverger ved Herren, Gud i himmelen og Gud på jorden, at du ikke tar en kvinne til min sønn blant dem jeg bor.
14Slik kan Abrahams velsignelse komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, så vi kan motta løftet om Ånden ved tro.
15Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
20Og i den grad han ble prest, var det ikke uten ed:
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.
7Vet dere derfor at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham og sa: 'I deg skal alle nasjoner bli velsignet.'
9Så da er de som er av tro velsignet sammen med troens Abraham.
58At han må vende våre hjerter til ham, til å vandre i alle hans veier, og til å holde hans bud, hans lover og hans dommer som han befalte våre fedre.
1Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
23Av denne mannens ett har Gud, i henhold til sitt løfte, reist opp for Israel en Frelser, Jesus: