1 Ære være Herren, min sjel. O Herre, min Gud, du er veldig stor; du er kledd i ære og majestet.

2 Som ifører seg lys som en kappe; som strekker ut himmelen som et teppe.

3 Som legger stropper i sine rom over vannet; som gjør skyene til sin vogn; som svømmer på vindens vinger.

4 Som forvandler sine engler til ånder; sine tjenere til en flammes ild.

5 Som la basen for jorden, så den ikke skal rokkes for alltid.

6 Du dekket den med dyp som med en kappe; vannene sto over fjellene.

7 Ved din irettesettelse flykter de; ved din torden skyndte de seg bort.

8 De stiger opp; de går ned i dalene til stedet du har bestemt for dem.

9 Du har satt en grense de ikke kan passere; at de ikke igjen skal dekke jorden.

10 Han sender kilder inn i dalene, som renner mellom åsene.

11 De gir drikke til hvert dyr på marken; de ville eslene slukker tørsten.

12 Fuglene har sine reder der og synger blant grenene.

13 Han vanner åsene fra sine boliger; jorden er mettet med frukten av ditt arbeid.

14 Han får gresset til å vokse for husdyrene og urter for menneskers behov; for å gi mat fra jorden.

15 Og vin som gleder menneskets hjerte, og olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker hjertet.

16 Herrens trær er fulle av liv; sedertreene, som han har plantet,

17 Der fuglene bygger sine reder; for storken er grantreet hennes hus.

18 De høye åsene er et tilfluktssted for de ville geitene; og klippene for lemenene.

19 Han har satt månen til å markere tidene; solen vet når den går ned.

20 Du lar mørket komme, natten faller; da kommer alle skogsdyr fram.

21 De unge løvene brøler etter byttet sitt og søker sitt føde fra Gud.

22 Solen stiger opp, de samler seg, og legger seg ned i sine hi.

23 Mennesker går ut for å arbeide til kvelden.

24 O Herre, hvor mangfoldige er dine verk! I visdom har du gjort alt; jorden er full av dine rikdommer.

25 Slik er denne store og vide sjøen, hvor det kryr av skapninger, både små og store dyr.

26 Der går skipene; der er Leviatan, som du har skapt for å leke i den.

27 Disse venter alle på deg; at du skal gi dem sitt føde i rett tid.

28 Det du gir dem, samler de; du åpner hånden din, og de blir fylt med godt.

29 Du skjuler ansiktet ditt, de blir forferdet; du tar bort deres ånd, de dør og vender tilbake til støvet.

30 Du sender ut din ånd, de blir skapt; du fornyer jordens overflate.

31 Herrens ære varer evig; Herren gleder seg over sine verk.

32 Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

33 Jeg vil synge til Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge lovsang til min Gud så lenge jeg er til.

34 Mine tanker om ham skal være gode; jeg vil glede meg i Herren.

35 La synderne forsvinne fra jorden, og la de urettferdige ikke være mer. Lov Herren, min sjel. Pris Herren.