1 Å gi takk til HERREN, for han er god; hans miskunn varer evig.

2 La de som er frelst av HERREN si det, de som han har frelst fra fiendens hånd;

3 Og samlet dem fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.

4 De vandret i ørkenen på ensomme veier; de fant ingen by å bo i.

5 Sultne og tørste, deres sjel svant hen i dem.

6 Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.

7 Og han førte dem ad den rette vei, for at de skulle gå til en by for bolig.

8 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker!

9 For han metter den lengtende sjel, og fyller den sultne sjel med godhet.

10 De som sitter i mørke og i dødens skygge, bundet i nød og jern;

11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet rådgivningen fra den Høyeste:

12 Derfor bøyde han deres hjerte til arbeid; de falt ned, og det var ingen som hjalp.

13 Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelset dem fra sine trengsler.

14 Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres bånd.

15 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker!

16 For han har brutt jernbarrikadene, og kløyvd båndene.

17 Dårer på grunn av sin overtredelse, og på grunn av sine misgjerninger, blir plaget.

18 Deres sjel avskyr all slags mat; og de nærmer seg dødens porter.

19 Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem fra sine trengsler.

20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og fridde dem fra deres ødeleggelse.

21 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker!

22 Og la dem ofre takksigelsens offer, og prise hans verk med glede.

23 De som går ned til havet i skip, og driver handel i store farvann;

24 Disse ser HERRENs verk, og hans under i dybden.

25 For han befaler, og reiser opp stormfulle vind, som løfter opp bølgene.

26 De stiger opp til himmelen, de synker ned igjen til dypet; deres sjel smelter på grunn av ulykke.

27 De vager frem og tilbake, og vakler som en drukken mann, og er ved sitt siste.

28 Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

29 Han gjør stormen stille, så bølgene blir stille.

30 Da blir de glade fordi det er stille; så fører han dem til havn de lengtet etter.

31 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker!

32 La dem også heve ham i forsamlingen av folket, og prise ham i eldres råd.

33 Han forvandler elver til ørken, og kilder til tørt land;

34 Et fruktbart land til ødemark, for ondskapen hos dem som bor der.

35 Han forvandler ørkenen til stående vann, og tørt land til kilder.

36 Og der lar han de sultne bo, så de kan forberede en by for bolig;

37 Og de sår marker og planter vinmarker, som gir frukt i overflod.

38 Han velsigner dem også, så de blir mangfoldige; og lar ikke deres fe minke.

39 Igjen blir de redusert og satt lavt på grunn av undertrykkelse, nød, og sorg.

40 Han utøser forakt over fyrster, og lar dem vandre i ørkenen, hvor det ikke er noen vei.

41 Men han hever den fattige over nød, og gir ham familier som en flokk.

42 De rettferdige skal se det og glede seg; og all urettferdighet skal lukke sin munn.

43 Den som er vis, og vil observere disse ting, skal forstå HERRENs miskunn.