1 Vær ikke stille, Gud, min lovprisning;

2 For de ugudelige og de som lyver har åpnet munnen mot meg: de har talt imot meg med en falsk tunge.

3 De omgir meg med hatefulle ord; og de strider mot meg uten grunn.

4 For min kjærlighet er de mine motstandere: men jeg gir meg til bønn.

5 Og de har gjengjeldt meg ondt for godt, og hat for min kjærlighet.

6 Sett en ugudelig mann over ham, og la Satan stå ved hans høyre hånd.

7 Når han skal dømmes, la ham bli fordømt; og la hans bønn bli til synd.

8 La hans dager bli få; og la en annen ta hans embete.

9 La hans barn bli foreldreløse, og hans kone bli en enke.

10 La hans barn bli vagabonder og tigge i nød; la dem søke sitt brød også fra øde steder.

11 La utpresseren inndra alt han eier; og la fremmede ta hans arbeid.

12 La ingen vise barmhjertighet mot ham; og ikke la noen vise velvilje mot hans foreldreløse barn.

13 La hans etterkommere bli forbannet; og i generasjonen etter la deres navn bli utslettet.

14 La Herren huske uretten gjort av hans fedre; og la ikke synden til hans mor bli husket.

15 La dem være stadig foran Herren, at han kan utrydde minnene om dem fra jorden.

16 Fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og nødlidende, at han kunne til og med drepe den som er knust i sitt hjerte.

17 Som han elsket forbannelse, la det komme over ham; som han ikke gledet seg i velsignelse, la det bli ham fjernt.

18 Som han kledde seg i forbannelse som om det var sitt plagg, la det komme inn i hans indre som vann, og som olje inn i hans bein.

19 La det være ham som et plagg som dekker ham, og som et belte han alltid er ombindt med.

20 La dette være belønningen til mine motstandere fra Herren, og til dem som taler ondt om min sjel.

21 Men gjør du for meg, Gud Herren, for ditt navns skyld: fordi din barmhjertighet er god, frels meg.

22 For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret innen i meg.

23 Jeg har gått bort som skyggen når den svinner; jeg blir kastet opp og ned som gresshoppa.

24 Mine knær er svake av faste; og mitt kjøtt svikter av fett.

25 Jeg ble også til skam for dem: når de så på meg, ristet de på hodet.

26 Hjelp meg, Herre, min Gud: frels meg ved din barmhjertighet.

27 At de må vite at dette er din hånd; at du, Herre, har gjort det.

28 La dem forbande, men velsign du; når de reiser seg, la dem bli skamfulle; men la din tjener glede seg.

29 La mine motstandere bli kledd med skam, og la dem kle seg i sin egen skam som med en kappe.

30 Jeg vil stort prise Herren med min munn; ja, jeg vil prise ham blant mengden.

31 For han skal stå ved den fattiges høyre hånd, for å frelse ham fra dem som fordømmer hans sjel.