1 Jeg vil rose deg, Herre; for du har løftet meg opp, og du har ikke latt mine fiender glede seg over meg.

2 Å Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg.

3 Å Herre, du har berget min sjel fra graven: du har holdt meg i live, så jeg ikke skal gå ned til graven.

4 Syng til Herren, dere hans hellige, og takk ham for hans hellighet.

5 For hans vrede varer bare et øyeblikk; i hans velbehag er det liv: gråt kan vare en natt, men glede kommer med morgenen.

6 Og i min velstand sa jeg: Jeg vil aldri bli rystet.

7 Herre, ved din gunst har du gjort mitt fjell sterkt: du skjulte ditt ansikt, og jeg ble urolig.

8 Jeg ropte til deg, Å Herre; og til Herren ba jeg om hjelp.

9 Hva nytte har mitt blod, når jeg går ned til graven? Skal støvet prise deg? Skal det forkynne din sannhet?

10 Hør, Å Herre, og ha miskunn med meg: Herre, vær min hjelper.

11 Du har gjort min sorg til dans: du har avkledd meg sekleskjortet og ikledd meg glede;

12 Slik at min ære kan synge din pris, og ikke være stille. Å Herre, min Gud, jeg vil takke deg for alltid.