1 Herre, sanksjonér ikke meg i din vrede; og straff meg ikke i din hete misnøye.
2 For dine piler sitter i meg, og jeg kjenner tyngden fra din hånd.
3 For det er ingen helse i kroppen min på grunn av din vrede; det er heller ingen hvile i beina mine på grunn av mine synder.
4 Mine synder er for mange for meg: de er som en tung byrde som er blitt for tung for meg.
5 Mine sår lukter vondt og råtner på grunn av min dårskap.
6 Jeg er trist; jeg er knust av sorg; jeg går og sørger hele dagen.
7 Jeg har fått en avskyelig sykdom i lårene; det er ingen helse i kroppen min.
8 Jeg er svak, knust av sorg; jeg har ropt på grunn av uroen i hjertet mitt.
9 Herre, alle mine ønsker er foran deg; og min klage er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte slår, min styrke svikter meg; for lyset i øynene mine har også forlatt meg.
11 Mine kjære og venner vender seg bort fra meg; og mine slektninger står langt borte.
12 De som ønsker meg vondt setter feller for meg; de som vil meg skade, taler ondt og later som om de planlegger svik hele dagen.
13 Men jeg var som en døv mann og hørte ikke; jeg var som en stum mann som ikke åpner sin munn.
14 Slik var jeg som en mann som ikke hører, og hvis det ikke er irettesettelser i hans munn.
15 For i deg, Herre, har jeg håp: du vil høre meg, Herre, min Gud.
16 For jeg sa, Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når foten min snubler, reiser de seg mot meg.
17 For jeg er klar til å stanse, og min sorg er stadig foran meg.
18 For jeg vil innrømme mine misgjerninger; jeg vil angre min synd.
19 Men fiendene mine lever, og de er sterke; de som hater meg uten grunn, er mange.
20 De som gjengjelder ondt for godt, er mine fiender; for jeg følger det som er godt.
21 Overgi meg ikke, Herre; Gud min, ikke la meg være alene.
22 Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse.