1 Som hjorten lengter etter vannkildene, slik lengter min sjel etter deg, O Gud.

2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud: når skal jeg komme og tre frem for Gud?

3 Mine tårer har vært min næring dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?

4 Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.

5 Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham for hans hjelp.

6 O min Gud, min sjel er nedstemt i meg: derfor vil jeg huske deg fra landet Jordan, og fra Hermonfjellene, fra åsen Mizar.

7 Dyp kaller til dyp ved lyden av dine fossefall: alle dine bølger og dine dype strømmer har gått over meg.

8 Likevel vil HERREN vise sin miskunn om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, og min bønn til livets Gud.

9 Jeg vil si til Gud min klippe: Hvorfor har du glemt meg? hvorfor bekymrer jeg meg for fiendens undertrykkelse?

10 Som med et sverd i mine bein, håner mine fiender meg; mens de daglig spør meg: Hvor er din Gud?

11 Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham, som gir meg helse, og min Gud.