1 Vær nådig mot meg, Gud; vær vennlig mot meg! For min sjel stoler på deg. Ja, under dine vinger søker jeg tilflukt, inntil disse ulemper er borte.

2 Jeg vil rope til Gud, den høyeste; til Gud som utfører alt for meg.

3 Han skal sende fra himmelen og redde meg fra skammen som vil ta meg. Sela. Gud skal sende sin nåde og sin sannhet.

4 Min sjel er blant løver; jeg ligger til og med blant dem som er ildsinte, blant menneskene, hvis tenner er spyd og piler, og deres tunge et skarpt sverd.

5 Bli opphøyet, Gud, over himlene; la din herlighet være over hele jorden.

6 De har forberedt et nett for mine skritt; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grøft foran meg, i som de selv falt. Sela.

7 Mitt hjerte er fast, Gud; mitt hjerte er resolutt. Jeg vil synge og gi ros.

8 Våkne, min sjel; våkne, harpe og psalter; jeg vil våkne tidlig.

9 Jeg vil prise deg, Herre, blant folkene; jeg vil synge til deg blant nasjonene.

10 For din nåde er stor mot himlene, og din sannhet mot skyene.

11 Gud, vær opphøyet over himlene; la din herlighet være over hele jorden.