1 O Gud, du har forkastet oss, du har spredd oss ut, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.

2 Du har fått jorden til å skjelve; du har brutt den: helbred skadene, for den ryster.

3 Du har vist ditt folk harde prøvelser; du har fått oss til å drikke vin av undring.

4 Du har gitt et banner til dem som frykter deg, så det kan heves på grunn av sannheten. Sela.

5 At dine elskede må bli frelst; frelse med din sterke høyre hånd, og hør meg.

6 Gud har talt i sin hellighet; jeg vil glede meg, jeg vil dele Shechem og måle dalen av Succoth.

7 Gilead er mitt, og Manasse er mitt; og Efraim er min styrke; Juda er min lovgiver;

8 Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sandal; Filisterland, triumfer på mine vegne.

9 Hvem kan føre meg inn i de sterke byene? Hvem vil lede meg inn i Edom?

10 Vil du ikke, Gud, som har forkastet oss, hjelpe oss? Og du, Gud, som ikke gikk ut med våre hærer?

11 Gi oss hjelp fra vår nød; for menneskelig hjelp er forgjeves.

12 Gjennom Gud vil vi gjøre tappert; for han er den som skal tråkke ned våre fiender.