1 La Gud reise seg, la hans fiender bli spredt; la også de som hater ham flykte for ham.
2 Som røyk drives bort, så drive dem bort; som voks smelter i ilden, slik la de onde gå til grunne i Guds nærvær.
3 Men la de rettferdige være glade; la dem glede seg for Gud; ja, la dem glede seg sterkt.
4 Syng til Gud, syng lovsanger til hans navn; lovpris ham som rir på himmelen, ved navnet JAH, og glede dere for ham.
5 En far til foreldreløse, og en dommer for enker, er Gud i sin hellige bolig.
6 Gud setter de ensomme i familier; han fører de som er bundet ut av lenker; men de opprørske bor i en øde ørken.
7 O Gud, når du gikk ut foran ditt folk, da marsjerte du gjennom ørkenen; Selah.
8 Jorden skalv, himmelen falt ned i Guds nærvær; selv Sinai ble flyttet i Guds nærvær, Israels Gud.
9 Du, O Gud, sendte rikelig med regn og bekreftet din arv når den var utmattet.
10 Din menighet har bodd der; du, O Gud, har sørget for de fattige av din godhet.
11 Herren ga ordet; stor var de som forkynte det.
12 Hærens konger flyktet raskt; og hun som ble igjen, delte byttet.
13 Selv om dere måtte hvile blant leirbålene, skal dere være som duen med vinger dekket av sølv, og fjærene av gull.
14 Da den Allmektige spredte konger i dette, ble det så hvitt som snø i Salmon.
15 Guds høyde er som høyden i Bashan; en høyde som er som Bashan.
16 Hvorfor hopper dere, høye høyder? Dette er høyden som Gud ønsker å bo i; ja, Herren vil bo der for alltid.
17 Guds vogner er tjue tusen, ja, tusen engler; Herren er blant dem, som i Sinai, i den hellige plassen.
18 Du har steget høyt, du har ført fangene bort; du har mottatt gaver fra mennesker; ja, også for de opprørske, så Herren Gud kan bo blant dem.
19 Velsignet være Herren, som daglig laster oss med goder, selv vår frelses Gud; Selah.
20 Han som er vår Gud, er frelsens Gud; og Gud har makten til å frelse oss fra døden.
21 Men Gud skal såre hodet til sine fiender, og det skjeglende hodet til dem som fortsatt lever i sine overtredelser.
22 Herren sa: Jeg vil bringe mine folk igjen fra Bashan, jeg vil ta de tilbake fra havets dyp.
23 At din fot kan dyppes i blodet fra dine fiender, og tungen på hundene dine i det samme.
24 De har sett dine veier, O Gud; til og med veiene til min Gud, min Konge, i helligdommen.
25 Sangerne gikk foran, spillerne fulgte etter; blant dem var jentene som spilte med tamburiner.
26 Velsign Gud i forsamlingene, selv Herren, fra Israels kilde.
27 Det er Benjamin med sin hersker, judas fyrster og deres råd, prinsene av Sebulon, og prinsene av Naftali.
28 Din Gud har befalt din styrke: styrk, O Gud, det du har gjort for oss.
29 På grunn av ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.
30 Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.
31 Prinsene skal komme ut fra Egypt; Etiopia skal snart rekke ut hendene til Gud.
32 Syng til Gud, dere riker på jorden; syng priser til Herren; Selah.
33 Til ham som rir på himmelen som var fra gammel tid; se, han sender ut sin røst, og det med en mektig røst.
34 Gi Gud kraft; hans herlighet er over Israel, og hans styrke er i skyene.
35 O Gud, du er fryktelig ute fra dine hellige steder; Israels Gud er han som gir styrke og makt til sitt folk. Velsignet være Gud.