1 Hvor vakre er dine tabernakler, o HERREN over hærskarene!

2 Min sjel lengter, ja, den svinner av lengsel etter dine gårder; mitt hjerte og mitt kjød roper til den levende Gud.

3 Ja, spurven har funnet et sted å bo, og svelgen et rede for seg selv, der hun kan legge sine egg, ved dine altere, o HERREN over hærskarene, min Konge og min Gud.

4 Salige er de som bor i ditt hus; de vil alltid prise deg. Sela.

5 Velsignet er mannen hvis styrke er i deg; i hans hjerte er veiene til deg.

6 De som går gjennom Baca-dalen lager den til en kilde; regnet fyller også dammene.

7 De går fra styrke til styrke, og viser seg for Gud i Sion.

8 HERRE, vår Gud over hærskarene, hør min bønn; hør, o Gud av Jakob.

9 Se, Gud, vår skjold, og se på ansiktet til din salvede.

10 For én dag i dine gårder er bedre enn tusen; jeg vil heller være dørvokter i min Guds hus enn å bo i de onde folks telt.

11 For HERREN Gud er en sol og et skjold; HERREN gir både nåde og ære; han vil ikke holde tilbake noe godt for dem som vandrer oppriktig.

12 O HERREN over hærskarene, velsignet er mannen som har tillit til deg.