Apostlenes gjerninger 20:10

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for hans liv er i ham.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 5:39 : 39 Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
  • Matt 9:23-24 : 23 Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige folkemengden, 24 sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
  • Luk 7:13 : 13 Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
  • Joh 11:11 : 11 Etter at han sa dette, tilførte han: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»
  • Joh 11:40 : 40 Jesus sa til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, siden han skulle dra neste dag. Han fortsatte talen til midnatt.

    8Det var mange lamper i øvre salen hvor vi var samlet.

    9En ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet. Han ble dypt søvnig mens Paulus talte lenge, og i søvne falt han ned fra tredje etasje, og ble plukket opp død.

  • 79%

    11Etter at han hadde steget opp igjen, brøt brødet, og spiste. Han talte lenge med dem, helt til morgengry, og så drog han av sted.

    12De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.

    13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle hente Paulus, for slik hadde han bestemt seg, da han selv ville gå til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med, og vi kom til Mitylene.

  • 73%

    36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

    37Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.

    38De var særlig bedrøvet over det ord han hadde sagt, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.

  • 70%

    28Men Paulus ropte med høy røst: 'Ikke gjør deg noe vondt! Vi er alle her.'

    29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,

    30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'

  • 70%

    1Etter at uroen hadde stilnet, kalte Paulus til seg disiplene, hilste dem, og drog videre til Makedonia.

    2Han reiste gjennom de områdene og talte mye oppmuntrende til dem, før han kom til Hellas.

  • 69%

    10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • 68%

    9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

    10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.

  • 68%

    21Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.

    22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt.

  • 67%

    26For han lengtet etter dere alle og var i uro fordi dere hadde hørt at han var syk.

    27For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.

  • 13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»

  • 67%

    19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.

    20Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.

  • 6De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og begravde ham.

  • 67%

    17Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»

    18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»

  • 67%

    34Så jeg oppfordrer dere til å spise noe. Det vil hjelpe dere å overleve, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»

    35Etter at han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise.

  • 30For på grunn av Kristi verk kom han nær døden, og risikerte livet for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste til meg.

  • 66%

    24Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg.

  • 32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 15Brødrene der hadde hørt om oss og kom for å møte oss så langt som til Appius' Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

  • 30Men Gud reiste ham opp fra de døde,

  • 10Han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.

  • 10og sa: «Menn, jeg forstår at denne reisen vil bringe skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»

  • 10Med det samme falt hun sammen ved hans føtter og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.

  • 14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

  • 24Men jeg bekymrer meg ikke for dette, heller ikke anser jeg mitt eget liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjeneste som jeg har fått fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.

  • 18Må Herren la ham finne barmhjertighet fra Herren på den dag. Og du vet bedre hvor mye han tjente meg i Efesus.

  • 6De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 19De hadde noen spørsmål om deres egen religion og om en mann ved navn Jesus, som var død, men som Paulus påstod lever.

  • 65%

    29For de hadde sett Trophimus, epheseren, sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.

    30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.

  • 39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»

  • 9En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.

  • 27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.