Apostlenes gjerninger 25:8
Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."
Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."
Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."
Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'
fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.
Mens han forsvaret seg, sa han: «Jeg har på ingen måte krenket jødenes lov, tempelet eller keiseren.»
Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
Paul defended himself, saying, 'I have committed no offense against the law of the Jews, the temple, or Caesar.'
efterdi han forsvarede sig, sigende: Jeg haver hverken syndet i Noget imod Jødernes Lov, ikke heller imod Templet, ikke heller imod Keiseren.
While he answered for himself, Neither against the law of the Jews, neither against the temple, nor yet against Caesar, have I offended any thing at all.
Mens Paulus forsvarte seg selv, sa han: Jeg har ikke gjort noe galt, verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren.
While he answered for himself, I have not offended against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar.
While he answered for himself, Neither against the law of the Jews, neither against the temple, nor yet against Caesar, have I offended any thing at all.
Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
Paulus forsvarte seg: 'Verken mot den jødiske loven, templet eller keiseren har jeg gjort noe galt.'
Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
as longe as he answered for him selfe that he had nether agaynst the lawe of the Iewes nether agaynst the temple nor yet agaynst Cesar offended eny thinge at all.
whyle he answered for himselfe: I haue nether offended ought agaynst the lawe of the Iewes, ner agaynst the teple, ner agaynst the Emperoure.
Forasmuch as he answered, that he had neither offended any thing against the lawe of the Iewes, neither against ye temple, nor against Cæsar.
Whyles he aunswered for hym selfe that he had agaynst the lawe of the Iewes, neither agaynst the temple, nor yet agaynst Caesar offended any thyng at all.
While he answered for himself, Neither against the law of the Jews, neither against the temple, nor yet against Caesar, have I offended any thing at all.
while he said in his defense, "Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar, have I sinned at all."
he making defence -- `Neither in regard to the law of the Jews, nor in regard to the temple, nor in regard to Caesar -- did I commit any sin.'
while Paul said in his defense, Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar, have I sinned at all.
while Paul said in his defense, Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar, have I sinned at all.
Then Paul, in his answer to them, said, I have done no wrong against the law of the Jews, or against the Temple, or against Caesar.
while he said in his defense, "Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar, have I sinned at all."
Paul said in his defense,“I have committed no offense against the Jewish law or against the temple or against Caesar.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og dømmes der om disse tingene under min ledelse?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.
11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, men ikke for å anklage mitt eget folk.
14Mens de oppholdt seg der flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Her er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
18Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
24Festus sa: "Kong Agrippa, og dere alle som er til stede med oss: Her ser dere mannen som hele mengden av jøder har klaget til meg over, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
25Men jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og ettersom han selv anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.
27For det virker ufornuftig for meg å sende en fange uten å gjøre kjent anklagene mot ham."
19disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.
21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
12De fant meg ikke diskutere med noen eller samle en folkemengde verken i tempelet, i synagogene eller i byen.
13Og de kan heller ikke bevise de anklagene de nå fremsetter mot meg.
14Men jeg bekjenner dette til deg, at jeg etter den veien de kaller en sekt, tjener mine fedres Gud, troende på alt som er skrevet i loven og profetene.
5Han sa: "La så de blant dere som er i stand, dra ned med meg og anklage denne mannen hvis han har gjort noe galt."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
7Da Paulus kom frem, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte mange tunge anklager som de ikke kunne bevise.
1Kongen Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt forsvar.' Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2‘Konge Agrippa, jeg anser meg selv som heldig som i dag kan forsvare meg mot alle de anklager jødene har rettet mot meg,
21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
20Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle dette spørsmålet, så jeg spurte om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
25Men Paulus svarte: 'Jeg er ikke gal, mektige Festus. Jeg taler sanne og fornuftige ord.
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
32Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus sin anklage og sa: «Vi nyter stor fred under ditt styre, og takket være din omsorg er mange forbedringer blitt gjort for dette folket.
1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noen skyld hos denne mannen i det dere anklager ham for.
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
12Men da øversteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingenting.
13og de anklaget ham og sa: «Denne mann overtaler folk til å tilbede Gud i strid med loven.»
9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
15Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så får dere selv ta hånd om det. Jeg vil ikke være dommer over slike ting.»
8Lysias befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du finne ut av alt vi anklager ham for.»
3Yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ingenting.
26Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’