Johannes 14:5
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan skal vi kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan skal vi kunne vite veien?'
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, 'Lord, we do not know where you are going, so how can we know the way?'
Thomas siger til ham: Herre! vi vide ikke, hvor du gaaer hen; og hvorledes kunne vi da vide Veien?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, Lord, we do not know where you are going; and how can we know the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sayde vnto him: Lorde we knowe not whyther thou goest. Also how is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas sayde vnto him: LORDE, we knowe not whither thou goest, & how can we knowe the waye?
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how ca we then know ye way?
Thomas sayth vnto hym: Lorde, we knowe not whither thou goest: And howe is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas says to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas saith to him, `Sir, we have not known whither thou goest away, and how are we able to know the way?'
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas said, Lord, we have no knowledge of where you are going; how may we have knowledge of the way?
Thomas said to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas said,“Lord, we don’t know where you are going. How can we know the way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1La ikke hjertet deres bli opprørt. Tro på Gud, og tro også på meg.
2I min Fars hus er det mange rom. Hadde det ikke vært slik, ville jeg ha sagt det til dere. Jeg går nå for å gjøre i stand et sted for dere.
3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, skal jeg komme tilbake og ta dere til meg, slik at også dere kan være der jeg er.
4Og veien dit jeg går, vet dere.
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
7Hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
8Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
9Jesus sier til ham: Så lang tid har jeg vært hos dere, og du har ennå ikke kjent meg, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
36Simon Peter sa til ham: 'Herre, hvor går du?' Jesus svarte: 'Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.'
37Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
5Nå går jeg til ham som sendte meg, og ingen av dere spør meg: Hvor går du?
16Tomas, som også kalles Didymus, sa da til de andre disiplene: «La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.»
21Jesus sa derfor igjen til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg og dø i deres synd. Der jeg går, kan dere ikke komme.
22Jødene sa da: Vil han ta sitt eget liv, siden han sier: Der jeg går, kan dere ikke komme?
16En liten stund, og dere ser meg ikke; og atter en liten stund, og dere skal se meg, fordi jeg går til Faderen.
17Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva er dette han sier til oss: En liten stund, og dere ser meg ikke; og atter en liten stund, og dere skal se meg; og: fordi jeg går til Faderen?
18De sa derfor: Hva er dette han sier: En liten stund? Vi forstår ikke hva han taler om.
19Jesus visste at de ønsket å spørre ham, og han sa til dem: Undrer dere dere over dette at jeg sa: En liten stund, og dere ser meg ikke; og atter en liten stund, og dere skal se meg?
33Mine barn, jeg er bare en liten stund til hos dere. Dere vil søke meg, og som jeg sa til jødene: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme', det sier jeg nå også til dere.
14Jesus svarte og sa til dem: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.
22Judas, ikke Iskariot, sier til ham: Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
23Jesus svarte og sa til ham: Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord, og min Far vil elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
67Jesus sa da til de tolv: "Vil dere også gå bort?"
68Simon Peter svarte ham: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.
10Jesus svarte og sa til ham: «Du er en lærer for Israel, og likevel forstår du ikke dette?»
11Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
7Jesus svarte ham: 'Det jeg gjør nå, forstår du ikke, men du skal forstå det senere.'
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg som Faderen har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
24Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender og får legge min finger i naglemerkene og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.»
26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
27Deretter sier han til Tomas: «Rekk hit din finger og se mine hender. Rekk hit din hånd og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende.»
28Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, Tomas, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»
30Nå forstår vi at du vet alle ting, og du trenger ikke at noen spør deg; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.
34Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der hvor jeg er, kan dere ikke komme.
57Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.
36Hva mener han med dette ordet: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der hvor jeg er, kan dere ikke komme?
20På den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
28Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, men jeg kommer tilbake til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn jeg.
19Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.
29Vi vet at Gud talte til Moses, men denne mannen vet vi ikke hvor er fra.»
27Men vi vet jo hvor denne mannen er fra. Når Kristus kommer, vil ingen vite hvor han er fra.
35Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så mørket ikke overrasker dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
17Åndens sannhet, som verden ikke kan ta imot, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
16Jesus svarte: Forstår dere ennå ingenting?
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»