Lukas 15:25
Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldre sønnen hans var ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
Men hans eldste sønn var ute i marken; og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men hans eldste sønn var på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Mens den eldre sønnen var ute på marken, kom han nær huset, og da han nærmet seg, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nær til huset, hørte han musikk og dans.
Meanwhile, the older son was in the field. As he came and drew near the house, he heard music and dancing.
Men hans ældste Søn var paa Marken; og da han kom og var nær ved Huset, hørte han sammenstemmende Sang og Dands.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard musick and dancing.
Den eldste sønnen hans var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew near to the house, he heard music and dancing.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard musick and dancing.
Hans eldste sønn var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
The elder brother was in the felde and when he cam and drewe nye to ye housse he herde minstrelcy and daunsynge
But the elder sonne was in the felde. And whan he came, and drewe nye to the house, he herde ye mynstrelsye and daunsynge,
Nowe the elder brother was in the fielde, and when he came and drewe neere to the house, he heard melodie, and dauncing,
The elder brother was in the fielde: and when he came and drewe nye to the house, he hearde minstrelsie & daunsing,
‹Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard musick and dancing.›
"Now his elder son was in the field. As he came near to the house, he heard music and dancing.
`And his elder son was in a field, and as, coming, he drew nigh to the house, he heard music and dancing,
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard music and dancing.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard music and dancing.
Now the older son was in the field: and when he came near the house, the sounds of music and dancing came to his ears.
"Now his elder son was in the field. As he came near to the house, he heard music and dancing.
“Now his older son was in the field. As he came and approached the house, he heard music and dancing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet.'
10På samme måte, sier jeg dere, vil det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
20Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
24For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
3Så fortalte Han dem denne lignelsen:
4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ørkenen og gå etter den som er tapt, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
7Jeg sier dere, på samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
1Da svarte Jesus igjen og talte til dem i lignelser, og sa:
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
17og sier: 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger, men dere sørget ikke.'
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige folkemengden,
19Etter lang tid kom herren tilbake og holdt regnskap med tjenerne sine.
13Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke var kommet bort.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
6Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'
32De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sørget, men dere gråt ikke.’
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.