Lukas 22:44
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.
Og der han stred hart (med Dødsangest), bad han heftigere; men hans Sved blev som Blodsdraaber, der faldt ned paa Jorden.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And being in agony, he prayed more earnestly: and his sweat was like great drops of blood falling to the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And he was in an agonye and prayed somwhat longer. And hys sweate was lyke droppes of bloud tricklynge doune to the grounde.
And it came so, that he wrestled with death, and prayed the longer. And his sweate was like droppes of bloude, runnynge downe to the grounde.
But being in an agonie, hee prayed more earnestly: and his sweate was like drops of blood, trickling downe to the ground.
And he was in an agonie, and he prayed more earnestly: and his sweat was lyke droppes of blood, tricklyng downe to the grounde.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in great trouble of soul, the force of his prayer became stronger, and great drops, like blood, came from him, falling to the earth.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
And in his anguish he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.]
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De kom til et sted som het Getsemane. Og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg går bort og ber.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og grepet av angst.
34Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
39Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.
40Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
39¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.
38Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»
42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
7I sine kjødelige dager, med sterke rop og tårer, bar han frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin fromhet.
8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
12På denne tiden gikk Jesus en natt opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
27Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et folketomt sted, og der ba han.
53Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»
24Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utgytes for mange.
36Våk derfor og be alltid, så dere blir i stand til å unnslippe alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen.»
37Om dagen underviste han i tempelet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.
1Og det skjedde, mens han var på et sted og bad, at da han var ferdig, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.
26Etter salmen gikk de ut til Oljeberget.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage som han og disiplene gikk inn i.
23Når han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han der alene.
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: 'Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,'
7at Menneskesønnen måtte bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dagen skulle han stå opp igjen?
28Omkring åtte dager etter denne talen, tok Jesus med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
29Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
4Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
1Han fortalte dem en lignelse om nødvendigheten av alltid å be og ikke miste motet.
22Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.