Matteus 28:17
Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
Da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.
Og da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.
Da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte.
Og da de så ham, tilbad de ham; men noen tvilte.
Da de så ham, tilbad de ham; men noen av dem tvilte.
Og da de så ham, tilbad de ham; men noen tvilte.
Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
Og da de så ham, tilbad de ham: men noen tvilte.
Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
Og da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte.
Da de så ham, tilba de ham, selv om noen tvilte.
Og da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte.
Og da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte.
Da de så ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.
When they saw Him, they worshiped Him, but some doubted.
Og der de saae ham, tilbade de ham; men Nogle tvivlede.
And when they saw him, they worshipped him: but some doubted.
Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
And when they saw him, they worshiped him; but some doubted.
And when they saw him, they worshipped him: but some doubted.
Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
Og da de så ham, tilbad de ham, men noen tvilte.
Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
And when they saw him, they worshipped [him]; but some doubted.
And when they saw him, they worshipped him: but some doubted.
And when they sawe hym they worshipped him. But some of them douted.
And whan they sawe him, they fell downe before him: but some of them douted.
And when they sawe him, they worshipped him: but some douted.
And when they sawe hym, they worshypped hym: But some doubted.
And when they saw him, they worshipped him: but some doubted.
When they saw him, they bowed down to him, but some doubted.
and having seen him, they bowed to him, but some did waver.
And when they saw him, they worshipped `him'; but some doubted.
And when they saw him, they worshipped [him] ; but some doubted.
And when they saw him they gave him worship: but some were in doubt.
When they saw him, they bowed down to him, but some doubted.
When they saw him, they worshiped him, but some doubted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7«Gå raskt og si til hans disipler at han er stått opp fra de døde og se, han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.»
8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler det.
9Og se, Jesus møtte dem og sa: «Vær hilset.» De gikk fram, tok tak i føttene hans og tilba ham.
10Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte yppersteprestene om alt som hadde skjedd.
16De elleve disiplene dro til Galilea, til det fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.
11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
13De gikk og fortalte det til de andre, men de trodde dem heller ikke.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstanden.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
38Da sa mannen: «Jeg tror, Herre,» og han tilbad ham.
6Da disiplene hørte det, falt de ned på sine ansikter og ble meget redde.
7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
8Og da de løftet opp øynene, så de ingen andre enn Jesus alene.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han snakket om.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
7Men gå og si til hans disipler, og Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa dere.
8De gikk raskt ut og løp bort fra graven, for de skalv av redsel og var ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
18Jesus kom nær og talte til dem, og sa: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.»
5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
11Men ordene deres syntes for dem som bare sludder, og de trodde dem ikke.
31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
27Deretter sier han til Tomas: «Rekk hit din finger og se mine hender. Rekk hit din hånd og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende.»
28Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, Tomas, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»
54Centurionen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, ble forferdet da de så jordskjelvet og det som skjedde, og de sa: 'Sannelig, dette var Guds Sønn.'
4Vokterne skalv av frykt for ham og ble som døde.
22Da han var blitt reist opp fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette, og de trodde på Skriften og på det ordet Jesus hadde sagt.
24Noen ble overbevist av det han sa, men andre var vantro.
24Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender og får legge min finger i naglemerkene og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.»
31og han ble sett i mange dager av dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
8Og de husket hans ord.
50Så førte han dem ut mot Betania, og løftet hendene og velsignet dem.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
37Selv om han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham,