Johannes' åpenbaring 12:2
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.
Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.
Og hun var med barn og ropte, som i ve, og hadde smerter for å føde.
Og hun var gravid og skrek i smerte mens hun fødte.
Og hun var med barn og ropte i fødselsveer, og hadde smerte for å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselsnød og hadde store smerter.
Og hun var gravid og ropte ut i fødselssmerter, og pinte seg med å føde.
Og hun var gravid og ropte i fødselsveer og smerter mens hun var i ferd med å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselssmerter, i fødselsveer og smerte for å føde.
Og hun, som var med barn, ropte i smerte under fødselen.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var gravid og skrek i veer og smerte mens hun skulle føde.
She was pregnant and cried out in labor, in the agony of giving birth.
og hun var frugtsommelig og raabte i Barnsnød, og havde haarde Fødselssmerter.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delived.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
And she was with child, and she cried out in labor and in pain to give birth.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
Hun var med barn. Hun ropte i smerte, arbeidende med fødsel.
Hun var med barn og ropte i smerte mens hun skulle føde.
Hun var med barn og ropte i fødselsveer og smerte for å føde.
Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
And she was wt chylde and cryed travayllinge in byrth and payned redy to be delyvered.
And she was with childe, and cryed trauaillinge in byrth, and payned redy to be delyuered.
And she was with childe, and cried traueiling in birth, and was pained readie to be deliuered.
And she was with chylde, and cryed, trauaylyng in birth, and payned redy to be delyuered.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
and being with child she doth cry out, travailing and pained to bring forth.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
And she was with child; and she gave a cry, in the pains of childbirth.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
She was pregnant and was screaming in labor pains, struggling to give birth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene hennes og en krone av tolv stjerner på hodet.
3Et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor ildrød drage med syv hoder og ti horn, og på hodene syv kroner.
4Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun fødte det.
5Hun fødte en sønn, en guttebarn, som skal regjere over alle nasjonene med en jernstav. Barnet ble tatt opp til Gud og til hans trone.
6Kvinnen flyktet til ørkenen, til et sted som Gud hadde forberedt for henne, hvor hun skulle bli tatt vare på i ett tusen to hundre og seksti dager.
7Det ble krig i himmelen. Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og hans engler kjempet tilbake.
12Gled dere derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.
13Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født det mannlige barnet.
14Kvinnen fikk to vinger som en stor ørn for å flykte til ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
15Slangen spydde vann ut av sin munn som en elv etter kvinnen for å få henne bortdrevet av strømmen.
16Men jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet munnen sin og slukte elven som dragen spydde ut av sin munn.
17Dragen ble rasende på kvinnen og gikk bort for å føre krig mot resten av hennes etterkommere, de som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
21Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke mer smerten av glede over at et menneske er født til verden.
19Ve de som er gravide, og de som ammer i de dagene!
17Ve de som er gravide og de som ammer i de dager!
5Han dro dit for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.
6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7Hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
23Stakkars de som er med barn og de som ammer i de dager! For det skal være stor nød på jorden og vrede over dette folk.
3Han førte meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr som var fullt av bespottelige navn. Dyret hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et gullbeger fylt med avskyeligheter og urenheter fra hennes utukt.
5På pannen hennes sto skrevet et navn, en hemmelighet: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.'
6Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu vitner. Da jeg så henne, ble jeg overveldet av stor undring.
7Men engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, med de sju hodene og de ti hornene.'
12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
23"Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel" – som betyr: Gud med oss.
22Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som driver hor med henne, i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
42og med høy røst ropte hun: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer; for de ensliges barn er flere enn hennes som har en mann.
57Tiden var nå kommet for Elisabet til å føde, og hun fødte en sønn.