1 Korinterbrev 6:7
Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke hellere urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frata noe?
Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke hellere urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frata noe?
Allerede det at dere fører sak mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frarøve?
Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
Nå er det altså helt klart en mangel blant dere, fordi dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tar dere ikke heller imot urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli svindlet?
Dette er allerede et nederlag for dere; dere har slike konflikter med hverandre. Hvorfor lar dere ikke heller bli behandlet urettferdig? Hvorfor lar dere ikke heller bli frarøvet det som tilhører dere?
Nå er det en alvorlig feil blant dere, fordi dere går til retten med hverandre. Hvorfor tar dere ikke imot urett? Hvorfor lar dere ikke være å bli svindlet?
Dere har allerede gjort feil ved å ha saker mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli bedratt?
Nå derfor finnes et fullstendig feiltrinn blant dere, fordi dere går til lov en med en annen. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller å bli forfordelt?
Nå er det totalt en mangel hos dere, fordi dere går til domstol mot hverandre. Hvorfor heller ikke tåle urett? Hvorfor ikke heller bli bedraget?
Derfor finnes det en tydelig feil blant dere, for dere bringer saker for retten mot hverandre. Hvorfor godtar dere ikke heller å lide urett? Hvorfor lar dere dere bli lurt?
At dere fører søksmål mot hverandre viser allerede at dere lider et fullkomment nederlag. Hvorfor finner dere dere ikke heller i urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
At dere fører søksmål mot hverandre viser allerede at dere lider et fullkomment nederlag. Hvorfor finner dere dere ikke heller i urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
Allerede det å ha rettssaker mot hverandre er et nederlag for dere. Hvorfor lar dere dere ikke heller bli urettet? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli bedratt?
The very fact that you have lawsuits among you means you have been completely defeated already. Why not rather be wronged? Why not rather be cheated?
Allerede det at dere har rettssaker med hverandre er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lider dere ikke heller tap?
Det er jo allerede aldeles en Feil hos eder, at I have Sager mod hverandre. Hvi lide I ikke heller Uret? hvi lade I eder ikke heller besvige?
Now therefore there is utterly a fault among you, because ye go to law one with another. Why do ye not rather take wrong? why do ye not rather suffer yourselves to be defrauded?
Nå er det helt klart en feil blant dere, fordi dere går til sak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller lure?
Now therefore there is utterly a fault among you, because you go to law one with another. Why do you not rather accept wrong? Why do you not rather allow yourselves to be defrauded?
Now therefore there is utterly a fault among you, because ye go to law one with another. Why do ye not rather take wrong? why do ye not rather suffer yourselves to be defrauded?
Derfor er det allerede en svakhet hos dere at dere har rettssaker mot hverandre. Hvorfor heller ikke lide urett? Hvorfor heller ikke bli bedratt?
Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor blir dere ikke heller lurt?
Nei, allerede er det en mangel hos dere at dere har søksmål mot hverandre. Hvorfor ikke heller tåle urett? Hvorfor ikke heller bli bedratt?
Og mer enn det, det er ikke til deres ære å ha rettssaker mot hverandre i det hele tatt. Hvorfor ikke tåle urett? Hvorfor ikke ta skade på dere?
Now therfore ther is vtterly a faute amonge you because ye goo to lawe one with another. Why rather suffer ye not wronge? why rather suffre ye not youre selves to be robbed?
Now therfore is there vtterly a faute amoge you, that ye go to lawe one with another. Why rather suffre ye not wronge? Why suffre ye not youre selues rather to be defrauded?
Nowe therefore there is altogether infirmitie in you, in that yee goe to lawe one with another: why rather suffer ye not wrong? why rather susteine yee not harme?
Nowe therefore there is vtterly a fault among you, because ye go to lawe one with another: Why rather suffer ye not wrong? why rather suffer ye not harme?
Now therefore there is utterly a fault among you, because ye go to law one with another. Why do ye not rather take wrong? why do ye not rather [suffer yourselves to] be defrauded?
Therefore it is already altogether a defect in you, that you have lawsuits one with another. Why not rather be wronged? Why not rather be defrauded?
Already, indeed, then, there is altogether a fault among you, that ye have judgments with one another; wherefore do ye not rather suffer injustice? wherefore be ye not rather defrauded?
Nay, already it is altogether a defect in you, that ye have lawsuits one with another. Why not rather take wrong? why not rather be defrauded?
Nay, already it is altogether a defect in you, that ye have lawsuits one with another. Why not rather take wrong? why not rather be defrauded?
More than this, it is not to your credit to have causes at law with one another at all. Why not put up with wrong? why not undergo loss?
Therefore it is already altogether a defect in you, that you have lawsuits one with another. Why not rather be wronged? Why not rather be defrauded?
The fact that you have lawsuits among yourselves demonstrates that you have already been defeated. Why not rather be wronged? Why not rather be cheated?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men dere gjør urett og fratar, og det til brødre.
4Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
5Jeg sier dette til skam for dere. Er det virkelig ingen blant dere, ingen klok, som kan dømme mellom sine brødre?
6I stedet går en bror til rettssak mot en annen bror, og det for vantro.
1Våger noen av dere, som har en sak mot en annen, å ta det opp for de urettferdige dommere, og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden dømmes av dere, er dere ikke verdige til å dømme i de minste sakene da?
57Hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
58Når du går med din motstander til høvdingen, gjør en innsats for å bli kvitt ham på veien; ellers skal han dra deg til dommeren, og dommeren skal overgi deg til fangevokteren, og fangevokteren skal kaste deg i fengsel.
6At ingen går utover og utnytter sin bror i denne saken, fordi Herren er den som hevner seg på alt dette, som vi også har fortalt dere og advart dere om.
11Snakk ikke nedsettende om hverandre, brødre. Den som taler mot en bror eller dømmer sin bror, taler mot loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som handler etter loven, men en dommer.
4har dere da ikke gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
9Klag ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
38Dere har hørt at det er sagt: Øye for øye og tann for tann.
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som er ond. Men hvis noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre til.
40Om noen vil gå til rettssak med deg og ta skjorten din, så la ham også få kappen din.
2Og dere er oppblåste av stolthet, og har ikke heller sørget, slik at den som har gjort dette, kunne blitt fjernet fra dere.
1Brødre, dersom noen blir grepet i en overtredelse, skal dere som er åndelige, hjelpe ham med mildhet. Men vær oppmerksomme, så dere ikke selv blir fristet.
2Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.
26Neste dag kom han over noen som sloss, og han ville ha dem til å slutte med det, og sa: 'Dere er brødre! Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'.
27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham bort og sa: 'Hvem satte deg til leder og dommer over oss?
6Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
7Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
2Gi oss rom i hjertene deres; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ført noen til fall, vi har ikke utnyttet noen.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, enhver som dømmer. For i det du dømmer andre, fordømmer du deg selv, fordi du gjør de samme tingene.
29Til den som slår deg på kinnet, vend også det andre til. Og den som tar fra deg kappen, nekt ham ikke skjorten heller.
30Gi til enhver som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar det som er ditt.
20Dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen utnytter dere, hvis noen tar dere for hva dere har, hvis noen oppfører seg arrogant, hvis noen slår dere i ansiktet.
5Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, så dere kan aktes verdige til Guds rike, for hvis skyld dere også lider.
6For det er rettferdig hos Gud å gi dem som plager dere, trengsel,
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?
13Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
9og ikke gjengjeld ondt med ondt eller hån med hån, men velsign heller, fordi dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelsen.
15Hvis en bror synder mot deg, gå og påpek feilen hans mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet tilbake din bror.
12For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem innenfor dere dømmer?
13Men utenforstående dømmer Gud. Fjern den onde personen fra dere selv.
25Gjør deg raskt til venn med din motstander mens du er på veien med ham, for at motstanderen ikke skal overgi deg til dommeren, og dommeren til fangevokteren, og du bli kastet i fengsel.
20Hva slags ære er det om dere holder ut når dere synder og blir slått? Men holder dere ut når dere gjør godt og lider, det får dere nåde for hos Gud.
12Når dere synder mot brødrene på denne måten, og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
17Når jeg gir dette påbudet, roser jeg dere ikke, for deres samvær kommer ikke sammen til det bedre, men til det verre.
13Derfor, la oss ikke lenger dømme hverandre! Men avgjør heller dette, at ingen må legge en hindring eller en snublestein i veien for sin bror.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Guds domstol.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
18Og hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, sett det på min regning;
12Fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller noen annen ed. La deres ja være ja, og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.
19Ta ikke hevn selv, kjære, men gi rom for vreden; for det er skrevet: Hevnen hører meg til; jeg vil gjengjelde, sier Herren.