Apostlenes gjerninger 27:15

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:27 : 27 Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.
  • Jak 3:4 : 4 Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de med et veldig lite ror dit styrmannen ønsker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:16-21
    6 vers
    84%

    16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.

    21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

  • Apg 27:4-14
    11 vers
    82%

    4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.

    5Etter å ha krysset det åpne havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

    9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    81%

    37Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

    42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

    44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.

  • Apg 27:26-32
    7 vers
    79%

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

    28De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

    30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.

    31Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Matt 14:24
    74%

    24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.

  • Mark 4:37
    74%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    74%

    1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

    3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.

  • Matt 14:32
    73%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • Apg 28:1
    73%

    1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.

  • Joh 6:18
    72%

    18Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.

  • Luk 8:23
    72%

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.

  • Matt 8:24
    72%

    24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.

  • Apg 28:13
    71%

    13Derfra seilte vi rundt og kom til Reggio. En dag senere begynte sørvinden å blåse, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

  • Jak 3:4
    71%

    4Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de med et veldig lite ror dit styrmannen ønsker.

  • Apg 21:14
    70%

    14Når han ikke lot seg overtale, roet vi oss og sa: "Herrens vilje skje."