Apostlenes gjerninger 27:19

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 8:35-37 : 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men tape sin sjel? 37 Hva kan vel et menneske gi som vederlag for sin sjel?
  • Luk 9:24-25 : 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva vil det gagne et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går til grunne?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

    15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

    16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

  • 83%

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.

    21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.

  • 81%

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

    28De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

    30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.

    31Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

    33I det daggry nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har levd i spenning, uten å ha tatt noe til dere.»

  • 79%

    37Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

    42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

    44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.

  • 77%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

    9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

  • 73%

    1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

    3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.

  • 72%

    10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.

    11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet var merket med Tvillingene.

    12Vi ankom Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.

    13Derfra seilte vi rundt og kom til Reggio. En dag senere begynte sørvinden å blåse, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

  • 6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.

  • 4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.

  • 1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.

  • 15Fra der seilte vi videre og kom dagen etter nært Chios; dagen derpå tilbrakte vi i Samos, og etter å ha blitt værende i Trógullion, kom vi neste dag til Milet.

  • 6Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi ble i syv dager.

  • 2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kystene i Asia. Vi satte av gårde, og Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

  • 11Så seilte vi fra Troas og dro rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.

  • 37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

  • 24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.