Apostlenes gjerninger 28:13

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Derfra seilte vi rundt og kom til Reggio. En dag senere begynte sørvinden å blåse, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:13 : 13 Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i syv dager. Så nådde vi til slutt frem til Roma.

    15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

  • 80%

    10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.

    11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet var merket med Tvillingene.

    12Vi ankom Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.

  • 79%

    1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

    3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.

    4Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De snakket til Paulus ved Ånden og sa at han ikke burde dra opp til Jerusalem.

    5Da de syv dagene var over, dro vi videre, ledsaget av alle, med kvinner og barn, ut av byen. På stranden falt vi på kne og ba.

    6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.

    7Etter reisen fra Tyros kom vi til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem for én dag.

  • 79%

    1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.

    2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kystene i Asia. Vi satte av gårde, og Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

    3Neste dag la vi til i Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og tillot ham å besøke vennene sine for å få hjelp.

    4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.

    5Etter å ha krysset det åpne havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

  • 77%

    12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

    15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

    16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.

  • 77%

    13Vi hadde allerede gått ombord i skipet og seilt til Assos, hvor vi skulle hente Paulus; det var slik han hadde bestemt, da han selv ville gå dit til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og dro til Mitilini.

    15Fra der seilte vi videre og kom dagen etter nært Chios; dagen derpå tilbrakte vi i Samos, og etter å ha blitt værende i Trógullion, kom vi neste dag til Milet.

  • 76%

    10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

    11Så seilte vi fra Troas og dro rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.

    12Derfra dro vi til Filippi, som er en by i første del av Makedonia, en koloni. Vi ble der i noen dager.

  • 74%

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

    28De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

  • 72%

    5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.

    6Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi ble i syv dager.

  • 13Paulus og hans følgesvenner seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Johannes forlot dem der og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 15Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.

  • 16og gjennom dere reise til Makedonia, og deretter komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.

  • 69%

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

  • 1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.

  • 26Derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de hadde blitt overgitt til Guds nåde for det verk de hadde fullført.

  • 7I nærheten av det stedet lå det eiendommer som tilhørte den fremste mannen på øya, ved navn Publius. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.