Apostlenes gjerninger 5:25

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Så kom en mann og sa til dem: Se, de mennene dere satte i fengslet står i templet og underviser folket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18og de grep apostlene og satte dem i offentlig fengsel.

    19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:

    20Gå og still dere i templet og forkynn for folket alle ord om dette liv.

    21Da de hadde hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Når øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele Israels eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

    22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

    23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

    24Da øverstepresten, tempelkommandanten og de andre prester hørte dette, ble de forvirret om hva dette kunne bety.

  • 81%

    26Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.

    27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem

    28og sa: Vi ga dere strenge ordre om ikke å undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne manns blod over oss.

    29Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.

  • Apg 4:1-5
    5 vers
    76%

    1Mens de talte til folket, kom prestene, tempelsjefen og saddukeerne til dem.

    2De var opprørt fordi de lærte folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.

    3De la hånd på dem og satte dem i forvaring frem til neste dag, for det var allerede kveld.

    4Mange av dem som hadde hørt ordet, trodde, og tallet på menn steg til omkring fem tusen.

    5Neste dag samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham til rådet.

  • 23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 73%

    34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var respektert av hele folket, reiste seg i Rådet og beordret apostlene ført ut en kort stund.

    35Så sa han til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.

  • 11Mens de var på vei, se, noen av vaktene gikk inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 1En dag, mens Jesus underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom øversteprestene og de skriftlærde sammen med de eldste til ham.

  • 27De kom igjen til Jerusalem, og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste til ham.

  • 22Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.

  • 42Og hver dag, både i templet og hjemme, sluttet de ikke å undervise og forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.

  • 71%

    14Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot dem.

    15De befalte dem å gå ut fra rådet, og de rådslo med hverandre.

    16«Hva skal vi gjøre med disse menneskene?» spurte de. «For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et påfallende tegn ved dem, og vi kan ikke nekte for det.

    17Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem med at de ikke taler mer i dette navnet til noen mennesker.»

    18Så kalte de dem inn igjen og befalte dem strengt å ikke tale eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.

  • 55I samme stund sa Jesus til folkemengden: "Som mot en røver har dere gått ut med sverd og stokker for å fange meg. Daglig har jeg sittet hos dere og undervist i tempelet uten at dere grep meg.

  • 40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.

  • 21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

  • 52Jesus sa til overprestene, tempelvaktens ledere og de eldste som hadde kommet for å ta ham: Har dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?

  • 7De satte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller hvilket navn har dere gjort dette?»

  • 2Ved daggry kom han tilbake til tempelet. Hele folket kom til ham, og han satte seg ned og begynte å undervise dem.

  • 14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!

  • 5Noen av dem som stod der spurte dem: Hva gjør dere med å løse eselføllet?

  • 18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

  • 38Og hele folket kom tidlig om morgenen til ham i tempelet for å høre ham.

  • 39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 45Tjenerne kom derfor tilbake til overprestene og fariseerne, som sa til dem: "Hvorfor har dere ikke brakt ham hit?"

  • 8De forårsaket uro i folkemengden og blant myndighetene som hørte dette.

  • 66Da dagen brøt frem, samlet folkets råd seg, både overprestene og de skriftlærde, og førte ham fram for sitt rådsmøte.

  • 12De fant meg verken i tempelet diskutere med noen eller lage opprør blant folket, verken i synagogene eller i byen,

  • 23Da Jesus kom til tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og de spurte: Med hvilken autoritet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne autoriteten?

  • 14Og dersom dette skulle komme for øre til landshøvdingen, skal vi overbevise ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.