Hebreerbrevet 11:10
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Tro er en tillitsfull overbevisning om det man håper på, og visshet om det man ikke kan se.
2For ved denne fikk våre forfedre sitt gode vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble laget av det som er synlig.
4Ved tro bar Abel frem et bedre offer for Gud enn Kain, ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud selv vitnet om hans gaver; og gjennom troen taler han ennå, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt opp, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham opp. For før han ble tatt opp, mottok han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som nærmer seg Gud må tro at han finnes, og at han lønner dem som søker ham.
7Ved tro advarte Gud Noa om ting som ennå ikke var synlige, og i gudfryktighet bygde han en ark til frelse for sin familie. Ved dette fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten som kommer av tro.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
9Ved tro bosatte han seg i det lovede landet som en fremmed, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
13I tro døde alle disse uten å ha mottatt det som var lovet, men de så det langt borte og hilst det velkomment, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14For de som sier slike ting, gjør det klart at de søker et fedreland.
15Og hvis de hadde husket det landet de forlot, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
16Men nå søker de et bedre, det vil si et himmelsk land: derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har gjort klar en by for dem.
17Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde fått løftene, ofret sin eneste sønn,
18han som det ble sagt om: 'I Isak skal din slekt nevnes.'
19Han mente at Gud også kunne oppreise fra de døde, derfra fikk han ham tilbake som i en lignelse.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun anså ham som trofast som hadde lovet.
14For her har vi ingen varig by, men vi søker den kommende.
25fordi han heller ville lide sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig glede av synden.
26Han anså Kristi vanære for å være en større rikdom enn skattene i Egypt; for han så frem til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så den usynlige.
28Ved tro innstiftet han påsken og påførte blodet, for at ikke den som ødela de førstefødte skulle røre dem.
38Verden var ikke verdige dem, og de streifet omkring i ørkener og fjell, huler og jordens huler.
39Alle disse, selv om de fikk sitt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke løftet,
40fordi Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullkommengjort uten oss.
2som var trofast mot den som utnevnte ham, slik også Moses var trofast i hele hans hus.
3For han er ansett verdig til større ære enn Moses, slik den som bygger et hus er mer hedersfull enn selve huset.
4For hvert hus blir bygd av noen, men den som har bygget alt er Gud.
17(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») For Guds ansikt, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, så han ble far til mange folkeslag etter det som var sagt: «Så skal din ætt bli.»
19Og uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sitt eget legeme, som allerede var dødslig, da han var omkring hundre år, og heller ikke Saras døde morsliv.
20I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
21Og han var fullstendig overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
15Og så, etter å ha ventet tålmodig, mottok Abraham løftet.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som gav løftet, er trofast.
13For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
10For han var ennå i sin forfaders lend da Melkisedek møtte ham.
36For dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og motta løftet.
37For det er ennå bare en liten stund, så kommer han som skal komme, og han vil ikke vente.
2La oss se på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den glede som ventet ham, utholdt korset, foraktet skammen, og har satt seg ved høyre side av Guds trone.
1For vi vet at om vårt jordiske telt, vår kropp, brytes ned, har vi en bolig fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
17På denne måten ville Gud, når han ønsket å gi løftets arvinger tydelig bevis på sin uforanderlige vilje, bekrefte den med en ed:
18slik at vi gjennom to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kan ha sterk trøst, vi som har flyktet for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
19Dette håpet har vi som et anker for sjelen, sikkert og fast, og det går inn i det indre bak forhenget,
30Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt omringet i sju dager.
46Han fant nåde for Guds ansikt og ba om å få lov til å lage en bolig for Jakobs Gud.
6Men denne mannen, som ikke hører til deres ætt, fikk tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.