Lukas 12:45
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Men hvis den tjenesten sier i sitt hjerte: "Min herre drøyer med å komme," og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli drukken,
Men dersom den tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer sitt komme; og begynner å slå de mannlige og kvinnelige tjenerne, og å spise og drikke, og bli beruset;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre lar vente på seg,' og han begynner å slå de andre tjenerne og tjenestepikene, og å spise, drikke og bli beruset,
But if that servant says in his heart, ‘My master is delayed in coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and get drunk,
Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
Men dersom den samme Tjener siger i sit Hjerte: Min Herre tøver at komme, og han begynder at slaae Drengene og Pigerne, og at æde og drikke og blive drukken,
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og begynner å slå både tjenesteguttene og tjenestejentene, og spise, drikke og drikke seg full,
But if that servant says in his heart, My lord delays his coming; and begins to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and be drunk;
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme,’ og begynner å slå tjenestefolkene og tjenestejentene, spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og han begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, å spise og drikke og være drukken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
But and yf the evyll servaunt shall saye in his hert: My master wyll differre his cominge and shall beginne to smyte the servauntes and maydens and to eate and drinke and to be dronken:
But yf the same seruaut shal saye in his hert: Tush, it wil be longe or my lorde come, and shal begynne to smyte ye seruauntes and maydens, yee & to eate and drynke,& to be dronke:
But if that seruant say in his heart, My master doeth deferre his comming, and ginne to smite the seruants, and maydens, and to eate, and drinke, and to be drunken,
But & yf that seruaut say in his heart, my lorde wyll deferre his commyng, and shall begyn to smyte the seruauntes and maydens, and to eate and drynke, and to be dronken,
‹But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;›
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
`And if that servant may say in his heart, My lord doth delay to come, and may begin to beat the men-servants and the maid-servants, to eat also, and to drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant says to himself, My lord is a long time coming; and goes about giving blows to the men-servants and the women-servants, feasting and taking overmuch wine;
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
But if that slave should say to himself,‘My master is delayed in returning,’ and he begins to beat the other slaves, both men and women, and to eat, drink, and get drunk,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke forventer og i en time han ikke vet, og han skal straffe ham hardt og sette hans del med de utro.
47Den tjeneren som har kjent sin herres vilje, men ikke har gjort seg klar eller gjort i samsvar med hans vilje, skal få mange slag.
42Våk derfor, for dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.
43Men dette skal dere vite: Dersom husbonden hadde visst hvilken tid på natten tyven kom, ville han ha våket og ikke latt tyven bryte seg inn i huset.
44Derfor må også dere være klare, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
45Hvem er da den tro og kloke tjener, som herren har satt over de andre tjenerne, for å gi dem mat i rette tid?
46Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre det når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
48Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre venter med å komme,'
49og begynner å slå sine medtjenere og spise og drikke med drukkenboltene,
50da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke kjenner til,
51og hugge ham i to og gi ham hans del med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
35La hoftebeltet være festet, og lampene brennende.
36Vær som mennesker som venter på herren sin når han vender tilbake fra bryllupet, for at de straks kan åpne for ham når han kommer og banker.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han skal binde opp beltet, få dem til å sitte ved bordet, og selv komme og tjene dem.
38Om han kommer i den andre nattevakt, eller i den tredje, og finner dem slik, salige er de tjenerne.
39Men dette vet dere, at hvis husets eier hadde visst når tyven kom, ville han ha vært våken og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
40Vær også dere klare, for Menneskesønnen kommer når dere minst venter det.
42Herren svarte: Hvem tror dere er den trofaste og kloke forvalteren, som herren setter over sine tjenere for å gi dem mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i arbeid når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere, han vil sette ham over alt det han eier.
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
34Det er som en mann som drar til et fremmed land: Han forlater huset sitt og gir sine tjenere ansvaret, hver og en sitt arbeid, og portvakten befaler han å være våken.
35Så våk da, for dere vet ikke når huseieren kommer, enten om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen.
36Frykt for at han plutselig kommer og finner dere sovende.
18Men den som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde regnskap med dem.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
26Hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt?
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
13Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
14For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
40Når eieren av vingården kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
12Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
13Han kalte sine ti tjenere til seg, ga dem ti pund og sa: 'Gjør forretninger til jeg kommer tilbake.'
5Mens brudgommen ventet, ble de alle døsige og sovnet.
31Men da hans medtjenere så det som skjedde, ble de meget bedrøvet og gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
3Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
34Hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
15Da han kom tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, kalte han de tjenere til seg som han hadde gitt pengene, for å finne ut hva de hadde tjent.
9Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
25Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.