Lukas 8:13
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Lignelsen er som følger: Såkornet er Guds ord.
12De langs veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veikanten er de hvor ordet blir sådd, men da de hører det, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i dem.
16Likeså de som blir sådd på steingrunn, de tar straks imot ordet med glede når de hører det,
17men de har ingen rot i seg selv, og er kortvarige; når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er det som blir sådd blant torner; de hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger.»
18Hør nå lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
21men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
22Det som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han bærer frukt og gir noe hundrefold, noe sekstifold og noe trettifold.
14Det som falt blant torner, er de som hører, men som på veien blir kvalt av livets bekymringer, rikdom og lyst, og som ikke bærer modent frukt.
15Men det som falt i god jord, er de som i et ærlig og godt hjerte, hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med utholdenhet.
3Han talte til dem mye i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord; det vokste straks opp, fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen stakk, visnet det, og fordi det ikke hadde rot, tørket det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og gav frukt, noe hundrefold, noe sekstifold og noe trettifold.
9Den som har ører å høre med, han høre.
5En såmann gikk ut for å så, og da han sådde, falt noe langs veien, og det ble tråkket ned, og himmelens fugler spiste det opp.
6Noe falt på steingrunn, og da det spirte opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og da det vokste frem, bar det hundrefold frukt. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.
4Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp siden det ikke hadde dypt jordsmonn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og økte; noe tretti, noe seksti og noe hundre ganger.
24Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, vil jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på klippen.
25Regnet falt, elvene flommet, og vinden blåste og slo mot det huset, men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.
26Men hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, vil bli lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sanden.
27Regnet falt, elvene flommet, og vinden blåste og slo mot det huset, og det falt, og fallet var stort.
48Han er lik en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Når flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
49Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Når elven brøt mot det, falt det straks, og det ble et stort fall på det huset.
38Åkeren er verden, det gode kornet er rikets barn, mens ugresset er den ondes barn.
18Se derfor nøye hvordan dere hører; for den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, fra ham skal også det han synes å ha, bli tatt.
25Men mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk bort.
26Da kornet skjøt opp og satte korn, viste også ugresset seg.
8En stein til anstøt og en klippe til fall. De snubler fordi de ikke adlyder ordet, som også ble bestemt for dem.
9Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer, og mange tåpelige og skadelige begjær, som kaster mennesker ut i ødeleggelse og fortapelse.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»
13Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ser ikke, og hører, men hører ikke, og forstår heller ikke.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.