Matteus 14:24
Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.
Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.
Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.
Meanwhile, the boat was already far from land, being battered by the waves because the wind was against it.
Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
Men Skibet var allerede midt paa Søen og led Nød af Bølgerne; thi Vinden var dem imod.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
But the ship was now in the middle of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.
Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.
And the shippe was now in the middes of the see and was toost with waves for it was a cotrary wynde.
And ye shippe was allready in ye myddest of the see, & was tost wt wawes, for the winde was cotrary.
And the shippe was nowe in the middes of the sea, and was tossed with waues: for it was a contrarie winde.
But the shippe was nowe in the middes of the sea, & was tost with waues: for it was a contrary wynde.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
and the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.
But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.
But the boat was now in the middle of the sea, and was troubled by the waves: for the wind was against them.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
Meanwhile the boat, already far from land, was taking a beating from the waves because the wind was against it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»
36Og de forlot folkemengden og tok ham med i båten, slik han var; også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.
40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
23Så steg han om bord i båten, og disiplene fulgte ham.
24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
26Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!
47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, mens han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro fordi vinden var imot dem. Rundt fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.
16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.
17De gikk ombord i en båt og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.
19Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
34Da de hadde krysset over, kom de til Gennesarets land.
22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.
23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?
22Straks etter befalte Jesus sine disipler å gå ombord i båten og dra foran ham til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.
23Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp på fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var han der alene.
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"
41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
1Og igjen begynte han å undervise ved sjøen. Og det samlet seg en stor folkemengde omkring ham, slik at han måtte gå om bord i en båt og sitte der på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.
21Da ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, dit de skulle.
22Dagen etter så folkemengden, som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke hadde vært annen båt der enn den, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene sine, men at disiplene hadde dratt av sted alene.
13Så forlot han dem og gikk igjen om bord i båten og dro over til den andre siden.
14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.
15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.
2Og store folkemengder samlet seg omkring ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg; hele folkemengden stod på stranden.
18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.
9Han ba disiplene sine om å sørge for at en liten båt var klar for ham på grunn av folkemengden, slik at de ikke skulle trenge ham.
4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.