Johannes' åpenbaring 19:12
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og navnet hans er Guds Ord.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledt i fint, rent lin.
15Fra hans munn går et skarpt sverd, så han kan slå folkeslagene med det. Og han skal styre dem med en jernstav, og han tråkker vinpressen med ild fra Guds vrede.
16På kappen hans, og på låret har han et navn skrevet: Kongenes Konge og Herrenes Herre.
17Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som fløy høyt oppe på himmelen: Kom, saml dere til Guds store måltid,
12Jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg. Da jeg hadde vendt meg, så jeg syv gulllysestaker,
13og midt blant lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotlang kjortel og med et gullbelte rundt brystet.
14Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildflammer.
15Hans føtter var som skinnende bronse, som når de gløder i en ovn, og hans røst som lyden av mange vann.
16Han hadde i sin høyre hånd syv stjerner, og fra hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd. Hans ansikt lyste som solen i sin kraft.
17Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
18den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Amen. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19Skriv det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest; og han som satt på den kalles Trofast og Sann, og han dømmer og kjemper i rettferdighet.
2Og jeg så, og se, en hvit hest. Han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende for å seire.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
17Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av det skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er skrevet et nytt navn, som ingen kjenner uten den som får det.
18Og til engelen for menigheten i Tyatira, skriv: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som bronse.
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å kjempe mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham; og alle jordens folk skal klage over ham. Ja, amen.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som liknet Menneskesønnen, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
1Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med ham etthundreogførtifire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet på pannene sine.
17Så fikk jeg øye på hestene i min syn, og de som satt på dem, iført brynjer av ild, hyasinth og svovel. Hestenes hoder var som løvehoder, og ild, røyk og svovel kom ut av deres munner.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet, som hadde syv hoder og ti horn, og på hornene ti kroner, og på hodene navn som var blasfemiske.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Det var en regnbue over hodet hans, ansiktet hans lyste som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
2I hånden holdt han en liten, åpnet bokrull. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden,
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen, en bokrull skrevet både på innsiden og utsiden, forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
11Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger et sted for dem.
12Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer forlate det. Jeg skal skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og også mitt nye navn.
3Og et annet tegn ble sett i himmelen: en stor ildrød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene sine hadde den sju diademer.
14De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal seire over dem, for det er Herrenes Herre og Kongenes Konge, og de som er med det, er kalte, utvalgte og trofaste.»
15Han sa til meg: «Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
5På hennes panne var det skrevet et navn: Mysterium, Babylon den store, mor til horene og stygghetene på jorden.
3Han som satt der, hadde utseende som edelsteinene jaspis og sarder, og en regnbue omgav tronen, som hadde utseende av en smaragd.
2Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, over dets bilde og dets merke, og over tallet på dets navn, sto ved glasshavet, og de hadde Guds harper.
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Han som elsker oss og har løst oss fra våre synder med sitt blod,
21Resten ble drept med sverdet som gikk ut av munnen på ham som satt på hesten, og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.
4Og jeg så troner, og de som satte seg på dem, og domsmakt ble gitt dem. Jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd og Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det, og som ikke hadde tatt imot dets merke på pannen eller på hånden. De ble levende igjen og hersket med Kristus i tusen år.
3Og han førte meg i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av bespottende navn og hadde sju hoder og ti horn.
6Og jeg så, og se, midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt blant de eldste, sto et lam som om det var slaktet. Det hadde syv horn og syv øyne, som er de syv Guds ånder sendt ut over hele jorden.
2Han som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt han så.
7Gresshoppene så ut som hester forberedt til krig. På hodene deres var noe som lignet kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskeansikter.
7Engelen sa til meg: «Hvorfor undret du deg? Jeg skal fortelle deg mysteriet med kvinnen og dyret som bærer henne, det med de sju hodene og de ti hornene.
9Og han sa til meg: Skriv dette ned: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
3Og jeg så et av hodene som om det var dødelig såret, men det dødelige såret ble helbredet, og hele jorden undret seg og fulgte dyret.
6Og jeg hørte noe som lignet lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann og sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den allmektige, har begynt å regjere.
3Hans utseende var som lynet, og hans klær var hvite som snø.