Apostlenes gjerninger 18:6
Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
Men da de motarbeidet ham og hånet budskapet, ristet han av seg støvet på klærne som en protest og sa til dem: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'
Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
But when they opposed him and spoke abusively, he shook out his clothes in protest and said to them, 'Your blood is on your own heads. I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles.'
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Men der de stode imod og bespottede, afrystede han sine Klæder og sagde til dem: Eders Blod (komme) over eders Hoved! jeg er reen; herefter vil jeg gaae til Hedningerne.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.
And when they opposed him and blasphemed, he shook out his garments and said to them, 'Your blood be upon your own heads; I am clean. From now on I will go to the Gentiles.'
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
Men da de motarbeidet ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Dere er ansvarlige for deres egen død. Jeg er uskyldig; fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
And whe they sayde cotrary and blasphemed he shoke his rayment and sayde vnto the: youre bloud apon youre awne heeddes and fro hence forth I goo blamelesse vnto ye gentyls.
But wha they sayde cotrary and blasphemed, he shoke his rayment, and sayde vnto them: Youre bloude be vpon youre awne heade. From hence forth I go blamelesse vnto the Gentyles.
And when they resisted and blasphemed, he shooke his raiment, & saide vnto them, Your blood be vpon your owne head: I am cleane: from henceforth will I goe vnto the Gentiles.
And when they sayde contrary, and blasphemed, he shoke his rayment, & said vnto them: Your blood be vpon your owne heades. From hencefoorth wyll I go blamelesse vnto the gentiles.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook [his] raiment, and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I [am] clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
and on their resisting and speaking evil, having shaken `his' garments, he said unto them, `Your blood `is' upon your head -- I am clean; henceforth to the nations I will go on.'
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood `be' upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles. [
And when they put themselves against him, and said evil words, he said, shaking his clothing, Your blood be on your heads, I am clean: from now I will go to the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
When they opposed him and reviled him, he protested by shaking out his clothes and said to them,“Your blood be on your own heads! I am guiltless! From now on I will go to the Gentiles!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene opphisset de gudfryktige kvinnene og de fremragende mennene i byen, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av grensene sine.
51Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
4Han talte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.
5Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus drevet av Ånden og vitnet for jødene om Kristus Jesus.
18Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
20Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham si dette inntil dette ordet, og da hevet de stemmen sin og sa: Ta bort slik en fra jorden; for han bør ikke leve.
23Og da de ropte, kastet klærne sine, og kastet støv opp i luften av sinne,
7Og han gikk derfra og kom inn i et hus til en som het Justus, som var Guds tjener, og huset hans lå ved siden av synagogen.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt med misunnelse og motarbeidet det som ble sagt av Paulus, og motsatte seg og bespottet.
46Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
27Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.
28og ropte: "Israels menn, hjelp! Denne mannen er den som lærer alle mennesker overalt mot folk, lov og dette sted, og videre har han ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige sted urent."
28Og han sa til dem: «Dere vet at det er forbudd for en jøde å ha samfunn med eller komme i nærheten av en utlending; men Gud har vist meg at jeg ikke skal anse noen menneske for felles eller urent.»
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.
19Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
19Derfor avgjør jeg at vi ikke skal påføre dem som vender seg til Gud fra folkene, noe unødvendig.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig for alt blod som krevet av meg.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
21og forkynner skikker og tradisjoner som ikke er tillatt for oss å ta imot eller følge, fordi vi er romere.
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
5Og så mange som ikke tar imot dere, skal dere riste støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem når dere forlater den byen.
12Men da Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg enige med hverandre mot Paulus og førte ham frem for rettssetet,
17Og jeg vil redde deg fra folket og fra de nasjoner jeg nå sender deg til.
33Og slik gikk Paulus ut fra dem.
14Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Dersom det dreide seg om en urett eller et ondt bedrag, jøder, ville jeg ha vært tålmodig med dere;"
15men dersom det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så se selv til det! Jeg ønsker ikke å være dommer over disse ting."
16Og han drev dem bort fra rettens plass.
17Mens alle grekerne tok Sosdemos, synagogens leder, og slo ham foran rettens plass; men Gallio hadde ingen interesse i dette.
18I forbindelse med dette fant de meg renset i templet, i fred og ro, uten folkemengde eller oppstyr.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
17Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
18Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
19Og han kom til Efesus, og lot dem bli der; selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
40Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og hevet hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
11Og da han kom til oss, tok han opp beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: "Den mannen som eier dette beltet, skal jødene binde i Jerusalem og overgi i hedningenes hender."
11Og hvilken som helst by eller hus som ikke tar imot dere, og ikke hører på dere, når dere går ut derfra, skal dere riste støvet av deres føtter som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier jeg dere, det skal bli mer utholdelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen."
25Når det gjelder de troende hedningene, har vi sendt dem brev der vi har bestemt at de skal avholde seg fra det som gjelder, fra blod, kvelning og seksuell umoral.
14Hvis noen ikke tar imot dere eller lytter til ordene deres, forlat det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres som en symbolsk handling.
18Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
19Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
6da de la merke til opprøret, flyktet de inn i byene i Lykajen, til Lystra og Derbe, og til området rundt.
29Og da han sa dette, trakk jødene seg unna og diskuterte mye imellom seg.
15Men Herren sa til ham: "Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;