Apostlenes gjerninger 6:10
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store tegn og under blant folket.
9Men noen fra synagogen som ble kalt 'Liberterne', og fra Kyrene, Aleksandria, Kilikia og Asia, reiste seg og begynte å argumentere med Stefanus.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var uvitende og vanlige menn, ble de forundret; og de kjente dem igjen, for de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet stå med dem, hadde de ingenting å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de diskuterte sammen med hverandre,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
26Og de kunne ikke gripe ham i noe ord overfor folket, og de ble imponert over svaret hans og ble stille.
15For jeg skal gi dere en munn og visdom som ingen av dem som står imot dere skal kunne motbevise eller stå imot.
11Da fremsatte de falske vitner som sa: "Vi har hørt ham si blasfemiske ord mot Moses og Gud."
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
13De stilte fram falske vitner som sa: "Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven."
39Men dersom det er av Gud, kan dere ikke ødelegge det; ellers kan dere finne dere selv som motstandere av Gud.» Og de ble overtalt av ham.
40Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
6Og de kunne ikke svare ham på dette.
5Og ordet gledet alle i folkemengden; de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Disse stilte de foran apostlene, og de ba og la hendene på dem for å innvie dem.
3De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.
4Folkemengden i byen delte seg; noen var med jødene, mens andre var med apostlene.
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
6da de la merke til opprøret, flyktet de inn i byene i Lykajen, til Lystra og Derbe, og til området rundt.
2(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
59Og de steinet Stefanus, mens hanbønnfalt og sa: "Herre Jesus, ta imot min ånd."
4Og alle ble fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, slik Ånden ga dem å tale.
7og de stilte dem midt foran seg og spurte: "Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere, ledere av folket og eldste i Israel,
33Da de hørte dette, ble de rasende, og de planla å drepe dem.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og klemte tennene mot ham.
55Men han, full av Den Hellige Ånd, så opp til himmelen, og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter:
29og talte frimodig i Herren Jesu navn; han talte og diskuterte med grekerne, men de forsøkte å drepe ham.
18Og de kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: "Vurder om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om hva vi har sett og hørt."
21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
12Alle ble forundret, og de tvilte på hva dette kunne være, og sa til hverandre:
17Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
13Ingen kan vise til bevis for de anklagene de nå fremfører mot meg.
26Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
57Da ropte de med høy stemme og stengte ørene sine, og de kastet seg over ham all som en.
9Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"
15Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
6Da denne lyden skjedde, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte talene deres på sitt eget språk.
7Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
11Når de fører dere frem til synagogen og til myndighetene, vær ikke bekymret for hva dere skal svare eller si.
4Min tale og mitt budskap var ikke basert på overbevisende ord fra menneskelig visdom, men på bevis av den Hellige Ånd og kraft:
48Men de fant ikke ut hva de skulle gjøre, for hele folket hang på ham og lyttet.
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket; og de var alle samlet på Salomos søyleganger.
13Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.