Filemonbrevet 1:19
Jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd; jeg skal betale det. For å si det slik, så skylder du meg også deg selv.
Jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd; jeg skal betale det. For å si det slik, så skylder du meg også deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å nevne at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd, jeg vil betale det; likevel sier jeg ikke til deg at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd, jeg vil betale det: men jeg minner deg på at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale, for å slippe å si at du skylder meg deg selv også.
Jeg Paulus har skrevet det med min egen hånd, jeg skal betale det: selv om jeg ikke sier til deg hvor mye du skylder meg, også ditt eget selv foruten.
jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale det tilbake – for ikke å nevne at du også skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd. Jeg vil betale tilbake – jeg sier ikke en gang til deg at du skylder meg deg selv i tillegg.
jeg, Paulus, skrev dette med egen hånd, og jeg vil tilbakebetale ham. Jeg påstår likevel ikke at du skylder meg noe – ikke engang deg selv i tillegg.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd, jeg vil betale. Jeg vil ikke engang nevne at du skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd, jeg vil betale. Jeg vil ikke engang nevne at du skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg vil betale tilbake – for ikke å nevne at du skylder meg enda mer, deg selv.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it—not to mention that you owe me even your very self.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale. For ikke å nevne at du skylder meg selv.
Jeg Paulus haver skrevet med min egen Haand, jeg vil betale, for at jeg ikke skal sige dig, at du er mig endog dig selv skyldig.
I Paul have written it with mine own hand, I will repay it: albeit I do not say to thee how thou owest unto me even thine own self besides.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale deg tilbake, selv om jeg ikke nevner at du også skylder meg ditt eget liv.
I, Paul, am writing this with my own hand, I will repay it: although I do not say to you that you owe me even your own self besides.
I Paul have written it with mine own hand, I will repay it: albeit I do not say to thee how thou owest unto me even thine own self besides.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg vil betale det tilbake. (For ikke å nevne at du skylder meg ditt eget liv i tillegg).
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd, jeg vil betale tilbake – for ikke å nevne at du skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale det tilbake. Jeg vil ikke nevne at du skylder meg til og med deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd, jeg vil betale deg: og jeg nevner ikke at du skylder meg ditt eget liv.
I Paul have writte it with myne awne hode. I will recompence it. So that I do not saye to the howe that thou owest vnto me eve thyne awne silfe.
I Paul haue wrytten it with myne awne hande. I wil recompence it: so that I do not saye vnto ye, how that thou owest vnto me euen thine owne selfe.
I Paul haue written this with mine owne hande: I will recompense it, albeit I doe not say to thee, that thou owest moreouer vnto me euen thine owne selfe.
I Paul haue written it with myne owne hande, I wyll recompence it: Albeit, I do not say to thee, howe that thou owest vnto me euen thyne owne selfe.
I Paul have written [it] with mine own hand, I will repay [it]: albeit I do not say to thee how thou owest unto me even thine own self besides.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it (not to mention to you that you owe to me even your own self besides).
I, Paul did write with my hand, I -- I will repay; that I may not say that also thyself, besides, to me thou dost owe.
I Paul write it with mine own hand, I will repay it: that I say not unto thee that thou owest to me even thine own self besides.
I Paul write it with mine own hand, I will repay it: that I say not unto thee that thou owest to me even thine own self besides.
I, Paul, writing this myself, say, I will make payment to you: and I do not say to you that you are in debt to me even for your life.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it (not to mention to you that you owe to me even your own self besides).
I, Paul, have written this letter with my own hand: I will repay it. I could also mention that you owe me your very self.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Ham sender jeg tilbake; du skal ta imot ham, det vil si at mine egne hjerter.
13Jeg ønsket å ha ham hos meg, for at han skulle tjene meg for deg i lenkene for evangeliet.
14Men uten din vilje ville jeg ikke gjøre noe, for at ikke det gode du gjør skal skje som en tvangshandling, men av fri vilje.
15Kanskje han derfor ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid;
16ikke lenger som en slave, men som mer enn en slave, som en elsket bror, spesielt for meg, men hvor mye mer for deg, både i kjødet og i Herren.
17Hvis du altså ser meg som partner, ta imot ham som om han var meg.
18Og hvis han har gjort deg noe galt eller skylder deg noe, så tilskriv det på min konto.
20Ja, kjære bror, jeg ønsker deg trøst i Herren; gi mitt hjerte hvile i Herren.
21Da jeg er sikker på din lydighet, har jeg skrevet til deg, og jeg vet at du også vil gjøre mer enn det jeg sier.
22Samtidig må du også gjøre i stand et rom for meg, for jeg håper at jeg skal bli gitt tilbake til dere gjennom deres bønner.
11Se hvor store bokstaver jeg skriver til dere med min egen hånd.
17Hilsenen er fra min hånd, Paulus, som er et tegn i hver eneste brev: slik skriver jeg.
13Hva er det som gjør at dere er svakere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14Se, jeg er klar til å komme til dere for tredje gang; jeg vil ikke belaste dere: for jeg søker ikke det dere eier, men dere; for barna skal ikke dra nytte av sine foreldre, men foreldrene for sine barn.
8Andre menigheter har jeg mottatt økonomisk støtte fra for å kunne tjene dere.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til belastning for noen; for mine mangler ble fylt opp av brødrene som kom fra Makedonia; i alle forhold har jeg bevart meg selv, og jeg vil fortsette å gjøre det.
21Hilsningen er skrevet med min hånd, Paulus.
34Dere vet selv at disse hendene har tjent til mine behov og til dem som var med meg.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å befale deg det som er riktig,
9ber jeg deg mer på grunn av kjærligheten; jeg, som er Paulus, en gammel mann, men nå også fange for Kristus Jesus.
9For dette skrev jeg også, for å se om dere er lydige i alle ting.
10Til den dere tilgir, tilgir jeg også. For hvis jeg har tilgitt noe, er det av hensyn til dere i Kristus' nærvær.
18Hilsningen fra min egen hånd, Paulus. Tenk på meg mens jeg sitter i lenker. Guds nåde være med dere. Amen.
19Husk ikke å ta hevn, kjære; men gi rom for Guds vrede. For det står skrevet: 'Hevnen tilhører meg; jeg vil gjengjelde, sier Herren.'
7Det er riktig for meg å tenke på dere alle, fordi jeg har dere i hjertet; i mine lenker og i mitt forsvar av evangeliet er dere mine medarbeidere i Guds nåde.
14Både for grekere og for barbarer; både for vise og uvise er jeg forpliktet til.
13For det er ikke slik at andre skal få lettelse, mens dere lider; men for å oppnå balanse i hjelpen.
15Men jeg har skrevet til dere, brødre, mer direkte, for å minne dere om dette, på grunn av den nåde som ble gitt meg av Gud,
13Og på samme måte som jeg sier til mine barn, utvid dere i hjertet.
16For også i Thessaalonika sendte dere meg til mine behov, en gang og to.
17Ikke fordi jeg søker gaven; men jeg søker frukten som vokser i deres liv.
12Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, ønsker jeg å skrive for å oppmuntre dere.
13Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og penn.
30for han har vært i nær døden for Kristi verk, og har risikert sitt liv for å fylle deres mangel på tjeneste for meg.
9Sammen med Onesimus, den trofaste og kjære broren som er fra dere. De vil gi dere all informasjon fra oss.
12Bli som jeg er, for jeg er som dere; kjære brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe galt.
5Men hvis noen har såret dere, har han ikke gjort meg trist, men bare litt, så jeg ikke skal belaste dere alle.
23Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
30Og å ha den samme kampen som dere så i meg, og som dere nå hører om i meg.
9For Gud er mitt vitne, som jeg tjener med mitt åndelige liv i evangeliet om Hans Sønn, at jeg alltid gjør min erindring om dere i mine bønner,
14Alexander, smeden, har påført meg mye skade; Herren skal gjengjelde ham for hans gjerninger.
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og fyller opp det som mangler i Kristi lidelser i mitt legeme for hans legeme, som er menigheten,
19For jeg vet at dette vil føre til min frelse, ved deres bønner og ved Jesus Kristi Ånds bistand,
16og gjennom dere dra over til Makedonia, og igjen komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt av dere til Judea.
8Skyld ingen noe, annet enn å elske hverandre; for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
3Og jeg skrev dette til dere for å unngå å påføre sorg til dem jeg ønsker å glede. Jeg har full tillit til dere alle; min glede knyttes til deres glede.
25Det er nødvendig at jeg sender Epafroditus, min bror og medarbeider, og medkriger, deres bud, og min tjener i mitt behov,
17For hvis jeg gjør dette av egen vilje, får jeg lønn; men hvis jeg gjør det mot min vilje, har jeg et ansvar.
19Jeg ber dere om å gjøre dette enda mer, så jeg snart kan bli gjenopprettet til dere.