1 Krønikebok 21:20
Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.
Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan drev med tresking av hvete.
When Ornan turned and saw the angel, he and his four sons who were with him hid themselves, but Ornan continued threshing wheat.
Der Ornan vendte sig om, da saae han Engelen, og hans fire Sønner med ham, hvilke skjulte sig; men Ornan tærskede Hvede.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan snudde seg og så engelen; hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på med å treske hvete.
And Ornan turned and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
But wha Arnan turned him, and sawe the angell (and his foure sonnes with him) they hyd the selues: for Arnan thro?shed wheate.
And Ornan turned about, and sawe the Angel, and his foure sonnes, that were with him, hid them selues, and Ornan thresshed wheat.
And Ornan turned about, and saw the angell, and his foure sonnes were with him, and hyd them selues: But Ornan was threshing wheate.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turneth back, and seeth the messenger, and his four sons `are' with him, hiding themselves, and Ornan is threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan, turning back, saw the angel, and his four sons who were with him went to a secret place. Now Ornan was crushing his grain.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
While Ornan was threshing wheat, he turned and saw the messenger, and he and his four sons hid themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da David kom til Ornan, så Ornan det og gikk ut fra treskeplassen, kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: «Gi meg plassen til treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Du skal gi meg den for full pris, så pesten kan holdes borte fra folket.»
23Ornan sa til David: «Ta den, og la min herre kongen gjøre det som godt er i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennofferet, tresketredene til ved, og hveten til offeret. Jeg gir alt sammen.»
24Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke gi Herren det som tilhører deg, eller gi et brennoffer som ikke koster meg noe.»
25Så David betalte Ornan seks hundre sekel gull for stedet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
28På den tid, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornas treskeplass, ofret han der.
29Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden på offerhøyden i Gibeon.
30David kunne ikke gå dit for å spørre Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på jebusitten Ornas treskeplass.
19David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
16Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren ved jevusen Araunas treskeplass.'
19David gikk opp som Gad hadde pålagt ham, slik Herren hadde befalt.
20Da så Arauna opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden foran kongen.
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.'
22Arauna sa til David: 'Min herre kongen kan ta det han synes er best og ofre til Herren. Se, her er oksene til brennofferet, treskeutstyret og åket til veden.'
23Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
24Men kongen svarte Arauna: 'Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris og ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som jeg har fått for ingenting.' Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
25På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, var i gang med å treske hvete i en vinpresse for å skjerme kornet fra midjanittene.
1De kom og fortalte David og sa: 'Se, filisterne er i ferd med å kjempe mot Ke'ila og plyndre treskeplassene.'
20Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Uzza ut hånden for å holde fast i arken, for oksene snublet.
20For å sette saken i et bestemt lys har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er vis, som en Guds engel, og vet alt som skjer på jorden.'
1Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep fatt i den, for oksene snublet.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12David ble den dagen redd for Gud og sa: 'Hvordan kan jeg ta Guds ark hjem til meg?'
24Da Israels menn så mannen, flyktet de alle fra ham og var meget redde.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
10David ville ikke ta Herrens ark med seg til Davids by, men førte den til huset til Obed-Edom fra Gat.
10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
1Salomo begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet der Herren hadde vist seg for David, hans far, på plassen som David hadde forberedt på treskeplassen til jebusitten Ornan.
7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.
13Han var sammen med David ved Pas-Dammim da filisterne samlet seg til kamp der, og det var en åker full av bygg. Folket flyktet for filisterne.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
1Da sa David: 'Dette er Guds hus, dette er alteret for brennofferet til Israel.'
14David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: "Du skal ikke dra opp etter dem; dra heller omkring bak dem og kom over dem fra Baka-trærne."
41Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
13Innbyggerne i Bet Shemesh holdt på å høste hvete i dalen. Da de så opp og så arken, frydet de seg over å se den.
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.