2 Krønikebok 15:5

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

I de tidene var det ingen fred for dem som kom og gikk, fordi det var store uroligheter blant alle landets innbyggere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
  • 1 Sam 13:6 : 6 Da israelittene så at de var i nød, for folket var hardt presset, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, hulerom og sisterner.
  • Sal 121:8 : 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Folk ble knust av andre folk og byer av andre byer, fordi Gud rystet dem med alle slags trengsler.

  • 10For før de dagene var det ingen lønn for menneskene og ingen lønn for dyrene. De som dro ut og de som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg lot alle mennesker gå i strid mot hverandre.

  • 15Vi ser etter fred, men det er ingen godt nytt, etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.

  • 25Engstelse kommer, og de skal søke fred, men det skal ikke være der.

  • 15Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.

  • 4Men i sin nød vendte de om til HERREN, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.

  • 25Gå ikke ut på markene og slå deg ikke inn på veiene, for fienden har et sverd; det er fare rundt omkring.

  • 15Sverdet er utenfor, og pesten og hungersnøden er innenfor. Den som er på marken skal dø ved sverdet, og den som er i byen skal fortæres av hunger og pest.

  • 22Det er ingen fred for de onde, sier Herren. Sela.

  • 21Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.

  • 37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 20De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.

  • 5Så sier Herren: Vi hørte et skremmende rop, frykt og ingen fred.

  • 65Blant disse folkeslagene skal du finne ingen ro, og der skal det ikke være noen hvile for din fotsåle; Herren skal gi deg et skjelvende hjerte, sløvede øyne og en slått sjel.

  • 12Over alle høydene i ødemarken kom ødeleggerne, for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det er ingen fred for noe kjød.

  • 6I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.

  • 25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv anså for rett.

  • 14Våre okser bære tunge lass. Ingen innbrytning, ingen utvandring, ingen klage på våre gater.

  • Jes 5:8-9
    2 vers
    69%

    8Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.

    9I mine ører har Herren, Allhærs Gud, sverget: Sannelig, mange hus skal bli ødelagt, store og fine hus skal stå tomme.

  • 8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. De har gjort sine stier krokete; den som vandrer på dem, kjenner ikke fred.

  • 26Jeg har ingen fred, ingen ro, ingen hvile. Bare uro kommer.

  • 10Herre, forvirr dem og skill deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.

  • 13De vandret fra folk til folk, fra ett kongedømme til et annet.

  • 15Jeg er meget vred på de selvsikre nasjonene, for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med å gjøre ondt.

  • 11De leger folkets skade på en enkel måte, sier: Fred, fred, når det ikke er fred.

  • 6Han sa til Juda: 'La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fremdeles vårt fordi vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt Ham, og Han har gitt oss ro på alle kanter.' Så bygde de og hadde fremgang.

  • 5For det er en dag med forvirring, undergang og fortvilelse fra Herren, hærskarenes Gud, i Dalens syn. Murer rives ned, og ropet stiger mot fjellet.

  • 7Se, deres helter roper ute på gatene. Fredens sendebud gråter bittert.

  • 7Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.

  • 3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og Østens folk og falt over dem.

  • 68%

    21Fattige og sultne skal de gå gjennom landet, og når de sulter, vil de bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud. De vil se oppover,

    22og de vil se nedover på jorden, og se: nød, mørke, angst og tette skyer fra nød. De vil bli drevet ut i mørke.

  • 19Det var ikke krig før det trettifemte året av Asas regjering.

  • 19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.

  • 14Når kvelden kommer, se, det er uro; før morgenen kommer, er de borte. Dette er de som plyndrer oss' del, og de som røver fra oss' lodd.

  • 14En liten by med få menn i den, og en stor konge kom imot den, beleiret den og bygde store festningsverker mot den.

  • 15For de flyktet for sverd, for et dratt sverd, for en spent bue og for krigens tyngde.

  • 15Se, jeg fører et folk mot dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren. Det er et mektig folk, et gammelt folk, et språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de sier.

  • 8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.

  • 1På den tiden var det ingen konge i Israel. Og da søkte Dan-stammen en arv å bo i, for inntil den dagen hadde de ikke fått noen arv blant Israels stammer.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 12Så sier Herren: Selv om de er fullkomne og tallrike, skal de bli klipt bort og forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.

  • 14De leger skaden på mitt folk som om det bare var et sår, mens de sier: ‘Fred, fred,’ men det er ingen fred.

  • 3Derfor, så sier Herren: Se, jeg skal tenke ut en ulykke over denne slekten, som dere ikke skal kunne rykke nakken fri fra. Dere skal ikke lenger vandre reise i stolthet, fordi tiden er ond.

  • 30Den dagen skal de brøle mot dem som lyden av havet. Hvis noen ser mot jorden, vil de se trangelse og mørke, og selv lyset vil bli mørkt på grunn av tunge skyer.

  • 12Ve, tordnende lyder fra mange folk, som buldringen fra havet, de bruser. Bruset fra nasjoner, som bruset fra veldige vann, de bruser.

  • 14Jeg vil kaste dem bort blant alle de folk som de ikke har kjent, og landet skal bli øde etter dem, så ingen går frem og tilbake. For de har gjort det kostbare landet øde.

  • 7Søk fred for den byen som jeg har ført dere til, og be til Herren for den. For når den har fred, har dere fred.