2 Krønikebok 21:19
Noen år senere, da to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store smerter. Hans folk tente ikke bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.
Noen år senere, da to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store smerter. Hans folk tente ikke bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.
Etter to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde etter harde plager. Folket hans gjorde ingen brenning for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Det gikk dag etter dag. Ved slutten av to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under voldsomme lidelser. Folket hans tente ikke bål for ham slik de hadde gjort for hans fedre.
Det gikk en tid, og da slutten kom, etter to år, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under svære lidelser. Folket hans tente ikke likbål for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
En tid senere, etter to år, falt tarmene hans ut som en følge av sykdommen, og han døde i store lidelser. Folket tente ingen ild for ham som de hadde gjort for hans fedre.
Og etter en tid, ved slutten av to år, kom hans innvoller ut på grunn av hans sykdom, og han døde av sore sykdommer. Og hans folk gjorde ingen brenning for ham, som brenningen for hans fedre.
Og det skjedde at etter to år falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, så han døde av alvorlige plager. Og hans folk laget ingen begravelse for ham, lik den for hans fedre.
Etter et par år, etter at sykdommen hadde herjet med ham, gikk innvollene hans helt ut, og han døde av grusom sykdom; folket brant ikke et bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Det gikk dager og til slutt utløp to år, da tarmene hans var gått i stykker, og han døde i store smerter. Folket hans brente ikke bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter to år falt hans indre organer ut på grunn av sykdommen, og han døde av voldsomme plager. Hans folk holdt imidlertid ikke et brennoffer for ham, slik de gjorde for sine fedre.
Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter lang tid, da tiden for to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i store smerter. Folket hans gjorde ingen brann for ham slik de hadde gjort for hans forfedre.
Over time, after two years, his intestines came out because of his illness, and he died in terrible suffering. His people did not hold a fire in his honor, as they had done for his ancestors.
Og det skede fra Aar til Aar, saa at, der Tiden var forløben efter to Aar, gik hans Indvolde ud med hans Sygdom, og han døde af onde Sygdomme; og hans Folk gjorde ingen Brand for ham, som (de havde gjort) Brand for hans Fædre.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
Det gikk to år, og til slutt falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen. Så døde han av fryktelige sykdommer. Folket laget ikke noe bål til hans ære, slik de hadde gjort for hans fedre.
In due time, after two years, his bowels came out because of his disease, and he died in his severe illness. His people made no burning for him like the burning of his fathers.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
Det skjedde etter tidsforløp, ved slutten av to år, at tarmene hans falt ut på grunn av sykdommen, og han døde av alvorlige sykdommer. Folket hans brente ikke for ham slik de gjorde for hans fedre.
Det skjedde etter en tid, da det hadde gått to år, at hans tarmer kom ut på grunn av sykdommen, og han døde av store lidelser. Hans folk gjorde ikke noe bål for ham som for hans fedre.
I løpet av tiden, etter to år, skjedde det at hans innvoller falt ut på grunn av hans sykdom, og han døde av alvorlige sykdommer. Hans folk brant ikke en æresild for ham som for hans fedre.
Tiden gikk, og etter to år, da hans innvoller falt ut på grunn av sykdommen, døde han i grusom smerte. Hans folk tente ikke ild til sorg over ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
And whyle that endured from daye to daye, whan the tyme of two yeares was expyred, his bowels wente from him wt his sicknesse, and he dyed in euell diseases. And they made not a burninge ouer him, as they dyd vnto his fathers.
And in processe of time, euen after the end of two yeeres, his guttes fell out with his disease: so he dyed of sore diseases: & his people made no burning for him like the burning of his fathers.
And it came to passe, that in processe of time, euen after the ende of two yeres, his guttes fell out in his sicknes, and so he died of very euyll diseases: And they made no burning for him, lyke the burning of his fathers.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
It happened, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. His people made no burning for him, like the burning of his fathers.
and it cometh to pass, from days to days, and at the time of the going out of the end of two years, his bowels have gone out with his sickness, and he dieth of sore diseases, and his people have not made for him a burning like the burning of his fathers.
And it came to pass, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
And it came to pass, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
And time went on, and after two years, his inside falling out because of the disease, he came to his death in cruel pain. And his people made no burning for him like the burning made for his fathers.
It happened, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of severe diseases. His people made no burning for him, like the burning of his fathers.
After about two years his intestines came out because of the disease, so that he died a very painful death. His people did not make a bonfire to honor him, as they had done for his ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og etter alt dette slo Herren ham med en uhelbredelig sykdom i innvollene.
20Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem. Og han gikk bort uten å være savnet, og de begravet ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene.
12Så kom det et brev til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, og heller ikke Asas, kongen av Juda.
13Du fulgte kongene av Israels veier og fikk Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse, som Akabs hus gjorde. Du også har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
14Se, Herren skal slå ditt folk, dine sønner, dine koner og alt ditt gods med en stor plage.
15Du selv vil lide av mange sykdommer i innvollene, slik at innvollene dine vil falle ut på grunn av sykdommen dag etter dag.»
25Da de dro bort fra ham, etterlot de ham hardt såret. Hans egne tjenere gjorde en sammensvergelse mot ham, fordi han hadde drept sønnene til presten Jojada, og drepte ham på sengen hans. Han døde, og de begravde ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes grav.
21Hans tjenere sto opp mot ham, dannet en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset på veien ned til Silla.
24Hans tjenere tok ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem; og han døde og ble begravd i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
23Så sovnet Ussia inn med sine fedre, og de begravet ham med hans forfedre på den kongelige gravmarken, for de sa: 'Han var spedalsk.' Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.
28Hans tjenere førte liket til Jerusalem og begravde ham i hans grav sammen med fedrene hans i Davids by.
26Amon ble gravlagt i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
13Asa hvilte med sine fedre og døde i det en og førtiende året av sin regjeringstid.
14De begravde ham i den graven som han hadde laget til seg selv i Davids by. De la ham på en båre som var fylt med forskjellige krydder og salver tilberedt av en parfymemester, og de brente et veldig stort bål til hans ære.
30Tjenestemennene hans førte ham døende fra Megiddo og tok ham til Jerusalem. Der ble han begravet i hans grav. Folket av landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
3Han fulgte i Israels kongers fotspor, og til og med sin egen sønn ofret han i ilden, etter skikkene til de hedenske folkene som Herren hadde drevet ut foran Israels folk.
3Han fulgte alle de synder som hans far hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som Davids hjerte hadde vært.
5Herren slo kongen med spedalskhet til den dag han døde, og han bodde i et avsides hus. Jotam, kongens sønn, var satt over palasset og dømte folkets saker.
17Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde sagt. Fordi han ikke hadde noen sønn, ble Joram konge i hans sted i andre året av Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda.
27Akas sov med sine fedre, og de gravla ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke til Israels kongers graver. His sønn Hiskia ble konge etter ham.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som de avskyelige handlingene til de folkene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
27Så tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel, så de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
20Han ble fraktet tilbake på hester og ble begravet i Jerusalem med sine fedre i Davids by.
19Han skal bli begravet som en esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
24Joram sov med sine fedre og ble begravet med sine fedre i Davids by. Og Ahazja, hans sønn, ble konge i hans sted.
9Jotam la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by. Hans sønn Akas ble konge etter ham.
20Jeroboam regjerte i tjueto år, og da han døde, ble han begravet hos sine forfedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.
5Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
37Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.
6Han lot sin sønn gå gjennom ilden, praktiserte spådomskunst og trolldom, og han rådførte seg med mediumer og åndemanere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
51Josjafat sov hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davids by, hans far. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
52Akasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, Judas konges, syttende år, og han regjerte over Israel i to år.
1Og Josjafat sov inn med sine fedre og ble begravet blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og overfor Gud og hans hus.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Akasja, sønnen hans, til konge etter ham, for soldater fra arabernes hær hadde drept alle de eldre sønnene. Slik ble Akasja, sønn av Joram, konge over Juda.
20Jeroboam hadde ikke mer makt under Abijas dager. Og Herren slo ham, og han døde.
21Så sov Hiskia med sine fedre, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham.
5Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Aram. De beseiret ham og tok mange fanger med til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som påførte ham et stort nederlag.
24Asa hvilte med sine fedre og ble begravet hos sine forfedre i sin far Davids by. Hans sønn Josafat ble konge etter ham.
9Han lette etter Akasja, og de fanget ham mens han gjemte seg i Samaria. De brakte ham til Jehu og drepte ham. Men de begravde ham, for de sa: 'Han er sønn av Josjafat, som søkte Herren med hele sitt hjerte.' Så det var ingen i Akasjas hus som kunne overta riket.
20Akas gikk til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
3Han brente røkelse i Hinnoms dal og brente sine barn i ilden, i likhet med de avskyelige handlingene til de folkene Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
20Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse hadde gjort.
21Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv, spedalsk og utelukket fra Herrens hus. Og Jotam, hans sønn, var satt over kongens hus og dømte folket i landet.
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, henrettet han dem av hans tjenere som hadde drept hans far kongen.
32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans fedre hadde gjort.