Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'
Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Then he sent a message to Jehoshaphat, king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me to fight against Moab?" And he replied, "I will go; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Og han drog hen og sendte til Josaphat, Kongen i Juda, og lod sige: De Moabiters Konge er falden af fra mig, vil du drage med mig imod Moabiterne til Krigen? og han sagde: Jeg vil komme op, jeg er saasom du, mit Folk saasom dit Folk, mine Heste saasom dine Heste.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" And he said, "I will go up; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han gikk og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil dra, jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
& sent vnto Iosaphat kynge of Iuda, sayenge: The kynge of the Moabites is fallen awaye fro me, come thou wt me to fighte agaynst ye Moabites. He sayde: I wil come vp, I am euen as thou, and my people as yi people, and my horses as thy horses.
And went, and sent to Iehoshaphat King of Iudah, saying, The King of Moab hath rebelled against me: wilt thou goe with me to battell against Moab? And he answered, I will goe vp: for I am, as thou art, my people, as thy people, and mine horses as thine horses.
And went, & sent to Iehosaphat the king of Iuda, saying: The king of Moab hath rebelled against me, wilt thou come with me against Moab in battell? He aunswered, I will come vp: for as I am, so art thou: and as my people be, so are thy people: & thy horses, as myne.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I [am] as thou [art], my people as thy people, [and] my horses as thy horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab has rebelled against me: will you go with me against Moab to battle? He said, I will go up: I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
and goeth and sendeth unto Jehoshaphat king of Judah, saying, `The king of Moab hath transgressed against me; dost thou go with me unto Moab for battle?' and he saith, `I go up, as I, so thou; as my people, so thy people; as my horses, so thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he sent to Jehoshaphat, king of Judah, saying, The king of Moab has got free from my authority: will you go with me to make war on Moab? And he said, I will go with you: I am as you are, my people as your people, and my horses as your horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" He said, "I will go up. I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
He sent this message to King Jehoshaphat of Judah:“The king of Moab has rebelled against me. Will you fight with me against Moab?” Jehoshaphat replied,“I will join you in the campaign; my army and horses are at your disposal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
4Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
6Kongen av Israel samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde sauer og okser for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
5Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
8Og han sa: 'Hvilken vei skal vi dra?' Og han svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
9Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og da de hadde reist syv dager rundt, fantes det ikke vann for hæren eller for dyrene som fulgte dem.
10Da sa Israels konge: 'Akk, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd!'
4Mesja, kongen av Moab, var en sauebonde, og han pleide å levere til kongen av Israel hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
5Men da Akab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.
6Så dro Joram ut fra Samaria på den tiden og samlet hele Israel.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
26Da Moabs konge så at kampen var tapt, tok han med seg syv hundre sverdmenn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
21Da Moabitterne hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste som kunne bære våpen, og oppover, og stilte seg opp ved grensen.
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
5Følgende deres råd gikk han med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
21Joram sa: «Spenn for vognen!» De spente for vognen, og Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn mot Jehu. De møtte ham på naboens, jisreelitten Nabots, mark.
15Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
16Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.
28Han dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead, hvor arameerne såret Joram.
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
3Da sa en av dem: "Vær så snill å bli med dine tjenere." Og han svarte: "Jeg skal gå."
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, hvor Joram lå syk. Ahazja, kongen av Juda, var også kommet ned for å se Joram.
17Vakta som stod i tårnet i Jisreel, så Jehus følge komme og ropte: «Jeg ser en hær komme!» Joram sa: «Send en rytter for å møte dem og spørre om de kommer med fred.»
18Rytteren dro ut og møtte dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!» Vakta sa: «Sendebudet nådde dem, men vender ikke tilbake.»
19Kongen sendte en andre rytter som kom til dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!»
25Samle en hær som den du mistet, hester som de hestene du mistet og vogner som de vognene du mistet, og vi vil kjempe mot dem på slettene. Sannelig vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
13En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær, og sa: Gå og se.
13møtte han brødrene til Akasja, kongen av Juda, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akasja, og vi kommer ned for å hilse på kongens sønner og dronningmors sønner.»
17Amazja, Judas konge, rådførte seg og sendte bud til Joasj, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
28Han sa til dem: 'Følg etter meg, for Herren har gitt deres fiender, Moab, i deres hånd.' Så dro de ned etter ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab, og lot ikke noen krysse over.
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.
11Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.'
14Hvordan kan dere si: Vi er helter og mektige krigere for krigen?
15Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"